FN beskriver klimaendringene som den største krisen i vår tid. De vil påvirke verdens matsikkerhet, øke faren for store flommer mens havnivået stiger, og svekke generell helse. Klimakrisen er en global katastrofe uten like. I dette globale rammeverket vil tall som viser mengde utslipp, skade og fremgang mot en løsning variere på regionalt og nasjonalt plan. I de påfølgende linjene vil vi vise med illustrasjoner hvor mye dette kan variere.
Hvor mange år har vi igjen før klimakatastrofen inntreffer?
Mennesket har sluppet ut milliarder av tonn med klimagasser i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen kom på banen. Derfor har forskere brukt den før-industrielle tida som utgangspunkt for å måle den gjennomsnittlige temperaturøkningen som stammer fra menneskelige aktiviteter.
For øyeblikket er jorda mer enn 1° C varmere enn den var før den industrielle revolusjonen. Ifølge en rapport fra FNs klimapanel vil en stigning på mer enn 1,5 grader få katastrofale konsekvenser for økosystemet og hundrevis av millioner mennesker. Derfor har Paris-avtalen satt seg det optimistiske målet om å holde oss innenfor en temperaturøkning på 1,5 grader.
Studien peker på at økningen i klimagassutslipp henger sammen med temperaturøkningen sett siden den industrielle revolusjonen. Forskerne anslår at hvis klimagassutslippene fortsetter i nåværende tilstand, vil temperaturen øke med 1,5 grader innen det neste tiåret.
Hvem har historisk hatt ansvaret for klimakrisen?
I motsetning til andre gasser kan karbondioksid forbli i atmosfæren i hundrevis av år. Det betyr at klimagassutslippene fra starten av det 20.århundre fortsatt bidrar til å påvirke klimakrisen i dag.
Brennpunktet i klimaforhandlingene var da utviklingsland oppfordret sine motstykker til å ta det historiske ansvaret for krisen og redusere utslippene drastisk, mens de selv gradvis reduserte dem.
Grafen baserer seg på data fra Global Carbon Project, og viser at mengden klimagassutslipp siden den industrielle revolusjon har variert fra region til region.
Dataene viser at USA har hatt mest klimagassutslipp i historien, etterfulgt av EU og i senere tid Kina. Det er verdt å nevne at beregningene av klimagassutslipp baserer seg på resultater fra bruk av fossilt brensel og sement. Klimagassutslipp fra andre kilder kan også slå ut på beregningene.
På en annen side, når du beregner et lands utslipp i forhold til befolkningen, vil små land som Qatar, Kuwait og Brunei havne øverst på lista over mengde utslipp per innbygger.
Klimaendringer kan forsterke økonomisk ulikhet mellom rike og fattige land
Mens innbyggerne i USA, Russland, Canada, Japan, Storbritannia og Tyskland utgjør ti prosent av verdensbefolkningen, står disse landene for nærmest 40 prosent av alle utslipp i verden.
Likevel faller den største byrden ved klimaendringenepå skuldrene til fattige land. En rapport publisert i fjor av organisasjonen Greenwatch forklarte at de fattigste landene stod i størst fare for ekstreme klimaforhold, f.eks. flom, orkaner og hetebølger i 2019, men også de siste tiårene.
Dette kan føre til økte økonomiske forskjeller mellom rike og fattige land. Pågående pengebruk kan gå på bekostning av prosjekter som skal takle konsekvensene ved klimaendringer i u-land, og hemme den økonomiske veksten der. En studie fra “Social Sciences” i 2019 understøtter dette argumentet.
Dette kan føre til økte økonomiske forskjeller mellom rike og fattige land. Pågående pengebruk kan gå på bekostning av prosjekter som skal takle konsekvensene ved klimaendringer i u-land, og hemme den økonomiske veksten der.
Behovet for fornybar energi vil variere
Det globale behovet for fornybare energikilder som hovedkilde til energi har doblet seg siden 90-tallet. Andelen fornybar energi av verdens totale energiforbruk har steget fra seks prosent i 1990 til tolv prosent i 2020.
Begrepet fornybar energi beskriver energikilde i konstant endring, f.eks.solenergi, vind- og vannenergi, og geotermisk energi. Endringen fra fossilt brensel til fornybar energi er én av de viktigste stegene mot en løsning på klimakrisen, der sistnevnte ikke produserer skadelige klimagasser. Dette er også kjent som “ren energi”.
Selv om man globalt sett satser mer på fornybar energi, vil andelen blant dem som har gjort dette skiftet variere fra region til region, og land til land. Land fra EU og Øst-Asia har gjort merkbar framgang de siste tiåra, men enkelte land i Midtøsten er fortsatt langt unna å ta det første steget bort fra fossilt brensel.
Enkelte eksperter mener at én av grunnene til dette er at fossilt brensel fungerer som kilde til økonomisk støtte slik at de kan bygge infrastrukturen til prosjekter for ren energi. Dette kan lønne seg i Midtøsten de kommende tiåra.