I november skal FN for 17.gang holde konferansen COP27 i Sharm el-Sheikh i kampen mot klimaendringene. Mens statsledere, eksperter og klimainteresserte skal delta på årets viktigste konferanse for å diskutere måter å håndtere klimaendringene på, florerer påstander uten vitenskapelig grunnlag på sosiale medier om klimaendringene.
Det er vanskelig å tro dette, men det er tydelig at det er mer enn bare et fåtall som nekter å tro at klimaendringer har en sammenheng med diverse fenomen. Ifølge en studie som tidsskriftet PLOS publiserte, vil folk systematisk jekke ned på troen om at klimaendringene er menneskeskapte når de svarer på spørreundersøkelser. Mistroen er mer utbredt enn vi skulle tro.
Forskere sier at de som avviser klimaendringene mest sannsynlig gjør det på grunn av fokus på årsaker til global oppvarming, i stedet for at de totalt avfeier oppvarmingen. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de mest utbredte påstandene om klimaendringer, og hva vitenskapelig bevis kan forklare om påstandene.
I løpet av de siste tiår har selskap som produserer fossilt brensel, lobbyister, og individer på sosiale medier gjort en betydelig innsats for å så tvil rundt sannheten bak klimaendringene – at det ikke eksisterer en årsak bak dette. Den nyligste rapporten peker på at de fem største olje- og gasselskapene eid av offentlig sektor i verden bruker rundt 200 millioner amerikanske dollar årlig på å presse, utsette og forby deler av klimapolitikken.
Global oppvarming finnes ikke
En av de mest framtredende punktene hos klimafornekterne, er å avvise global oppvarming som fenomen. Motsvaret bør først og fremst være at vi må skille mellom to ting: klima og vær. Der været kan variere, altså værforholdene i en avgrenset periode fra dag til dag, er klima de langsiktige tendensene av været. Den generelle tendensen er at oppvarming har blitt bevist gang på gang av vitenskapelige studier og rapporter de siste 30 åra. Effektene av klimaendringer har så smått begynt å vise seg på den nordlige halvkulen. Bønder i tropiske strøk sliter fortsatt med konsekvensene som kommer med tørke, flom og pest som årlig ødelegger avlingene.
Dette argumentet har tatt seg opp i den arabiske regionen etter tre år med kaldfront i dette området, spesielt etter at det begynte å snø i enkelte land i det varme og tørre Nord-Afrika. Snø i en varm ørken kan virke selvmotsigende, men man har allerede registrert snø i Sahara de siste tiåra. Forrige gang dette skjedde var i januar 2022. Det kan være at snø er unormalt i denne regionen, men ikke uhørt.
For å danne snø trenger du to elementer i værforholda: kalde temperaturer og luftfuktighet. Snø gjenspeiler en spesiell kombinasjon av luftsirkulasjonen i atmosfæren og overflaten som snøen lander på. På tross av at Sahara får veldig høye temperaturer (så mye som 50 grader celsius) har man også registrert lave temperaturer (særlig om natta) på grunn av den bare overflaten og den klare himmelen. Den laveste temperaturen her lå på -14 grader celsius i Algerie i januar 2005.
Sahara strekker seg på tvers av elleve land i Nord-Afrika: Algerie, Tsjad, Egypt, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Nigeria, Vest-Sahara, Sudan og Tunisia. Atlanterhavet grenser mot vest, Rødehavet mot øst, Middelhavet mot nord, og savannen mot sør.
Mønstre i luftsirkulasjonen om vinteren trekker til seg kald og fuktig luft fra Atlanterhavet og Middelhavet til nord i Sahara. Dette bringer med seg mer nedbør om vinteren i utkanten av Sahara på denne årstiden. På høydedragene – f.eks Atlasfjellene i Marokko og Algerie – vil lufta avkjøles og kondensere, og hvis lufta er kald nok kan fuktigheten fryse til snøfnugg og det begynner å snø. Hvis bakken også er kald, vil ikke snøen smelte umiddelbart og bli liggende.
For å danne snø trenger du to elementer i værforholda: kalde temperaturer og luftfuktighet.
Klimaendringer skjer naturlig, og er hverken farlig eller noe nytt.
En annen gjeng som benekter klimaendringene rundt i verden, vil ikke avfeie endringene helt og holdent. De anerkjenner at det er klimaendringer, men at det slettes ikke er en dårlig ting. Disse mener at global oppvarming vil gjøre deler av verden mer beboelig, og at kulde dreper flere mennesker enn det varme gjør. Tilhengerne av dette synspunktet velger ut et knippe vitenskapelig-basert fakta som passer med holdningene de har, og ignorerer havet av forskning og rapporter som motsier teoriene deres.
Det er sant at noen ubeboelige områder i ekstrem kulde kan bli lettere å leve i deler av året, f.eks. Nordpolen og Antarktis. Men på disse stedene kan oppvarming også bringe med seg kraftig nedbør som vil påvirke livet og mulighetene for å dyrke avlinger.
Samtidig vil andre deler av verden bli ubeboelige som resultat av temperaturstigninger og havstigning, f.eks. Maldivene som er verdens lavest beliggende land. Lavtliggende land i Nord-Afrika som Egypt har den nordlige kyststripa blitt kraftig erodert som følge av havnivået som stiger. I tillegg har reservoarene av grunnvannet deres blitt iblandet saltvann.
Selv om det er få dødsfall registrert i forbindelse med kulde ifølge en studie av tidsskriftet The Lancet, døde flere av kaldt enn varmt vær mellom 2000-2019. Likevel kan vi vente at antall døde i forbindelse med temperaturstigninger vil også føre med seg ødeleggelser, skogbranner og flom som i tur vil ta livet av tusenvis.
FNs klimapanel (IPCC) forteller at vi kan vente en økt risiko forbundet med klimaet og måten vi lever på med en global økning i temperaturen på 1,5 grader celsius. Kjøligere dager vil gå hånd i hånd med flere dager der temperaturene er svært høye.
Beviset peker på at det finnes en sammenheng mellom klimaendringer og moderne slaveri. Når svikt i avlingene, tørke, flom og brann fører til tap av livets opphold og hjemmet, flykter folk i håp om å finne et bedre liv – men de kan bli utsatt for menneskehandel, tvangsarbeid og andre brudd på menneskerettigheter. I tillegg er den totale økonomiske utgiften enorm. Den globale økonomien kan tape rundt 23 trillioner dollar innen 2050 på grunn av klimaendringene.
Det er sant at klimaendringene ikke er et nytt fenomen på Jorden, global oppvarming og kuldeperioder forbundet med svingninger i klimagassene flere ganger i Jordens lange historie. Men disse historiske svingningene i karbondioksid bør være en advarsel til oss: Det har ført til alvorlige klimaforstyrrelser som f.eks. masseutryddelse. I dag står mennesket bak klimagassutslippene i global oppvarming i mye større grad enn noensinne.
Blir folk fattige av kampen mot klimaendringene?
Det finnes et annet populært argument hos dem som er imot kampen mot klimaendringene. Argumentet er at fossilt brensel har vært nødvendig for å få økonomisk vekst, og mottiltak som skal forhindre klimaendringene vil innebære tiltak som gjør livet vanskeligere og begrenser økonomisk vekst – særlig i fattige land. Å begrense fossilt brensel vil definitivt hemme økonomisk vekst og øke levekostnadene, noe som vil ramme de aller fattigste mye hardere.
Sant nok, ved å bruke fossilt brensel har mennesket klart å drive kjøretøy, fabrikker og teknologi, og har produsert varer i løpet av det siste århundret på en skala og hastighet som tidligere var umulig å få til. Dette gjorde at mennesket klarte å produsere, selge og kjøpe en haug med ting, og bli enda rikere.
Men å slutte å bruke kull betyr ikke at vi skal begynne på nytt med vogner trukket av okser og hånddrevne maskiner. Nå har vi andre renere alternative teknikker som kan gjøre lignende oppgaver. Flere steder har fornybar elektrisitet – laget av vindkraft eller solkraft – blitt billigere enn elektrisitet laget på kull, olje eller gass.
På en annen side spår studier at dersom vi ikke gjør grep for klimaendringene innen 2050, vil verdensøkonomien synke med 18 prosent på grunn av skader på bygninger, bedrifter og matlagre etter naturkatastrofer. Slik situasjonen er nå vil i-land og fattige land bli hardest rammet.
Men, samtidig spres utgivelser som stiller spørsmål ved grønn energi og hevder at fornybar energi i elektrisitet, produksjonssektoren og kommunale behov vil mislykkes. Kritikerne av fornybar energi mener også at teknologien tar livet av fugler og flaggermus – men ignorerer studiene som anslår at plantene, som fossilt brensel er laget av, tar livet av flere dyr.
I land som Egypt samarbeider departementet for strøm- og fornybar energi med klima- og miljødepartementet for å fastslå reisevanene til trekkfuglene. Der slår de av turbinene periodisk når sesongen til trekkfuglene starter slik at de ikke forstyrrer reiseruten mellom Europa og Afrika på tvers av Midtøsten. Slik klarer de å verne om fuglene og forhindre at de dør av turbinene.
å slutte å bruke kull betyr ikke at vi skal begynne på nytt med vogner trukket av okser og hånddrevne maskiner.
Det er ingen enighet mellom forskere på om klimaendringene er et reelt fenomen
Mens jeg var på en konferanse møtte en gammel egyptisk professor som hadde en prestisjefylt stilling i en statseid klimaorganisasjon. På tross av sin høye vitenskapelige og akademiske stilling innen klima, så han ikke noen fare i klimaendringene, og mente at et dusin andre forskere også tenkte at det var simpelthen en myte brukt for å stjele ungdommen og utarme dem. Dette er den samme påstanden som fikk grobunn med den forrige amerikanske presidenten, Donald Trump.
Men er det virkelig uenighet mellom forskere på effekten av klimaendringene? Sannheten er at det er nesten total enstemmighet mellom alle de vitenskapelige departementene og organisasjonene som studerer disipliner knyttet til klima. De er enige om bevisene på at det skjer endringer, at endringene er veldig alvorlige for Jorden, og at det er hovedsakelig menneskene som har forårsaket dem. Videre forteller FNs klimapanel at temperaturen stiger raskere, og at vi kommer til å ligge på én celsiusgrad høyere enn de hadde i førindustriell tid innen 2030, altså et helt tiår tidligere enn ventet.
Det er for seint å gjøre noe uansett
En av innvendingene mot tiltak for å stanse klimaendringene er “Hvis vi godtar at klimaendringene er virkelige, er det for seint å gjøre noe. Jorden er allerede ødelagt og nå står vi ansikt til ansikt med stigende temperaturer og flom.”
Det stemmer at vi ikke har et øyeblikk å miste, men det er ikke for seint å stå opp mot klimaendringene. Hvis stater, selskap og individer gjør drastiske grep nå kan vi holde oss innenfor grensa i økning på 1,5 grader celsius ifølge Paris-avtalen.
Land som Egypt, Marokko, Tunisia og Jordan har begynt på prosjekter med fornybar energi. De genererer strøm fra sol- og vindkraft i Egypt og Marokko, de utvinner miljøvennlig hydrogen-energi og ammoniakk i Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Jordan gjør også en stor innsats i solenergi og utnytter bruken av grunnvannet.