Min yngste sønn gir meg feedback på hvordan Palestinakomiteens Tik Tok gjør det online.

Line Khateebs sine beste minner fra Galilea å høste oliven fra familiens bakgård, bade i Middelhavet og bli med onkelen på gjetting av hans geiter. Men, de gode minnene kommer med en dyr pris å betale. I dag er Khateeb leder for Palestinakomiteen i Norge og er samtidig vitne til det verste angrepet Palestina har opplevd i moderne tid.

Barndommens kontraster

Vi møter Line Khateeb på Palestinakomiteen sine kontorer. Imellom møter og appeller, sitter hun ved en bunke med rapporter, plakater og et hengende palestina-flagg, og mimrer tilbake til sine barndomsminner i Galilea, i de okkuperte Palestinske områdene. 

• Hver sommer siden jeg ble født har jeg dratt til min fars familie for å bade i Middelhavet, være med på innhøstingen av oliven og spise lunsj under oliventrærne. Jeg huske at våre somre var fullt av gode opplevelser, forteller hun. 

Line forklarer videre at hennes familie kunne dra til Der Hanna i Galilea hver sommer for å besøke alle sine fettere, kusiner og tanter. Hennes mor er alenebarn, så det har vært fint med en slik kontrast og ha en storfamilie. 

Men, det er ikke de eneste kontrastene hun drar frem, for selv om Khateeb bærer på alle disse gode minnene, klarer hun ikke utelukke de vonde som kommer av å være i Israel. 

Ifølge FN delingsplan, er egentlig Galilea i dagens Israel en del av en «uavhengig Palestinsk stat», men i 1948 ble byen tatt under ulovlig Israelsk okkupasjon. Dette har ikke gått under radaren for Khateeb. Hun beskriver de tydelige kontrastene fra når familien skulle dra på besøk hos deres venner på Vestbredden, og deres gjennomgang av alle sjekkpunktene, veisperringene, soldatene og de militære styrkene. Det måtte ikke Israelere oppleve. De slapp å forholde seg til taushet og forskjellsbehandling. 

• Oss palestinere måtte alltid være stille, og vi fikk heller ikke lov til å si Palestina høyt på flyplassen. Da ble min far veldig stresset. 

Khateeb og familielivet

Heldigvis har det vært enklere å være mer høylytt som palestiner her i Norge. Khateeb kommer fra en familie som alltid har vært politisk engasjert. En engasjert far for Palestinasaken og en mor som var feminist, og opptatt av likestilling.

• Jeg har hatt en fin fordel av å være både norsk og palestinsk. Jeg hadde tilgang til alle miljøer, og følte meg alltid hjemme. Jeg har aldri følt meg veldig annerledes, heldigvis. 

Og slik har det fortsatte for Khateeb i sin egen lille kjernefamilie. Khateeb er nemlig mor for 3 tenåringer, der den eldste er 17 og den yngste er 13 år.

• Palestinakomiteen har endelig fått seg en Tik Tok-konto, og yngstesønnen gir meg oppdateringer på hvordan det går og forteller at brukeren gjør det veldig bra online. Han gir veldig gode tips og nyttig feedback, forteller Khateeb mens hun ler. 

Hun forklarer at engasjementet er uunngåelig. 

• Aktivismen blir automatisk en del av livet. Jeg har jo gått rundt med en nyfødt i en barnevogn med Palestina-plakater under. De har blitt med, blitt involvert og må forholde seg til det som skjer nå, forteller Khateeb mens hun ler. 

Første leder for lokallaget i Bergen

Men det politiske engasjementet kommer ikke ut av intet. Khateeb husker den andre Intifadaen som noe monumentalt for hennes vei videre i aktivismen. Hun beskriver at Intifadaen som skjedde i år 2000 var en distinkt opplevelse for henne, grunnet den nye Al Jazeera kanalen som plutselig var tilgjengelig på engelsk og på nett. 

• Jeg satt på mitt andre år på gymnasiet da jeg bodde i Wales. Jeg og mine klassekamerater satt på biblioteket på sånne gamle datamaskiner med treigt internett og fulgte nervøst med på hva som skjedde i Palestina, minutt for minutt. 

Khateeb forklarer følelsen av maktesløshet og at hendelsene var noe som berørte henne dypt. 

• Å se ungdommer på min alder bli skutt og drept av de israelske soldatene gjorde et sterkt inntrykk på meg. Vestbredden og Gaza-området var under okkupasjon, beleiring, og det var portforbud. Det var noen veldig dramatiske måneder etter at Al-Aqsa intifadaen brøt ut.

Khateeb dro tilbake hjemover året etter og ble involvert i lokalpolitikken. Hun var med på å starte det første lokallaget i Bergen og ble valgt som leder i en tidlig alder av 17, i år 2000.

• Jeg holdt min første appell rundt den tid og vi hadde masse aktiviteter og møter. Jeg husker veldig godt den ene gangen vi lagde en veisperring på Torgalmenningen, med folk som kledde seg ut som soldater.. Vi var litt naive, men vi holdt på som bare det med å publisere, ordne og kle oss ut. Vi klarte å skape stor oppmerksomhet rundt det på en kreativ måte. Til og med Lars Vaular kom og sang på vår første markering i Bergen rundt år 2000-2001.

I dag blir Line ansett som et symbol for den palestinske kampen. Hun forteller at hun har fått mange henvendelser fra folk som takker henne for at hun er en stemme og en inspirasjon for det palestinske folket. Tårevått forteller hun at mange av henvendelsene kommer særlig fra unge med en innvandrerbakgrunn. 

• Det er så godt å vite at det jeg gjør fører til at fler tør å stå opp for saken, tør å snakke om det, ta plass og føle at de kan gjøre noe for Palestina. Jeg blir såpass rørt og stolt at jeg begynner å gråte ofte, forteller hun. 

Hamas sitt angrep på Israel

Det utelukker for dagens situasjon for palestinere og det som hendte 7.oktober utenfor Gaza. Den 7.oktober 2023 valgte Hamas å iverksette et overraskende og omfattende angrep mot Israel som befant seg bare noen kilometer unna Gaza-grensen. Hamas er en palestinsk militant sunnimuslimsk bevegelse som også fungerer som et politisk parti inne i Gaza og har styrt politikken siden 2007. 

I dag er alle palestinere og alle som har en relasjon til Palestina som Khateeb merkbart preget av det som skjer. Ifølge FN, er situasjonen i Gaza og Vestbredden den verste humanitære krisen på mange år.

Det er millioner av palestinere som har blitt drevet til flukt i eget land, med opptil 65 journalister som har mistet livet grunnet israelske angrep. Motreaksjonen fra Israel sine styrker har resultert i over 20,000 tapte sivile menneskeliv, siden 7. oktober. 

Dette etterlater en vond bismak hos Khateeb og et tapt håp om at den internasjonale humanitære domstolen fortsatt gjelder palestinere og Palestina i nåværende krise.  

• Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv som jeg var de første dagene. Ikke redd for meg selv, men redd for hva som skulle komme.

• Israel viser verden at palestinere ikke har noe verdi i deres øyne og at de kan gjøre hva de vil. At man får lov til å gå så langt som de har gjort uten at det kommer noe form for sanksjoner, straff eller ansvarliggjøring er helt ubegripelig. 

Manglende dekning av nyansene i debatten

Khateeb er ikke ukjent med å kritisere Israel og deres regjering. Bare noen dager etter 7.oktober angrepet, var hun å finne på Debatten i NRK, for å snakke på vegne av Palestinakomiteen. Hun ble tatt i hardt vær og ble sterkt kritisert av den Israelske ambassaden i Norge for å være Hamas sympatisør og støttespiller. Dette avviser hun totalt. 

• Det stemmer ikke. Palestinakomiteen er politisk uavhengig. Vi støtter ingen politiske partier. Vi står med det palestinske folket. Vi er partipolitisk uavhengige i Norge og vi er partipolitisk uavhengige i Palestina.

Khateeb mener heller at mediedekningen i Norge mangler nyanser, både fra den israelske siden med kritiske stemmer mot den sittende regjeringen og, den palestinske siden med de ulike opplevelsene av den langvarige okkupasjonen. Khateeb mener spesielt at de yngre israelske stemmene som ønsker en politisk løsning burde fremmes mer i norske medier. 

• Til og med gislene som overlevde angrepet har kritisert den Israelske regjeringens måte å håndtere hele situasjonen på, veldig hardt ute i media og sier «Intet blod i våre navn». 

Hun forklarer at den langvarige okkupasjonen og vedvarende undertrykkelsen av palestinerne er noe man må finne en løsning på for at det skal kunne være en framtid der begge parter kan leve sammen side om side. Khateeb prøver samtidig å påpeke at rundt 20% av befolkningen i Israel er palestinere med statsborgerskap som lever i skjul og er livredde for å snakke fritt, i frykt om å bli angrepet av israelske soldater eller bosettere. 

• Alt dette her sirkulerer i media, spesielt på sosiale medier. Det er ikke vanskelig å finne frem. Men fortsatt så opplever man at den offentlige debatten i Norge dras tilbake til Hamas. 

Til tross for alt som har skjedd de siste månedene, mener Khateeb at det første steget for en bedre framtid er våpenhvile. Videre kan man snakke om politiske løsninger som fører til en trygg og sikker framtid for alle og Galilea blir en fredelig by hun kan reise tilbake til.