Syrias lukrative marked for forvaring/arrestasjon

129
Syrias lukrative marked for forvaring/arrestasjon ACwAAAAAAQABAAACADs

Hvordan syriske myndigheter utnytter familien til arresterte og bortførte syrere

Utnytter syriske myndigheter familien til arresterte og kidnappede syrere hvis barn de har frarøvet? For å svare på dette spørsmålet har denne granskingen basert seg på en undersøkelse av hundre syriske kvinner og menn som har blitt arrestert eller kidnappet av syriske myndigheter. Noen unnslipper, noen dør, og andre strever med familiene sine. Granskingen prøver å avdekke hemmelighetene bak markedet som driver handel med arresterte, og forsøke å finne et estimert anslag på pengesummen i dette markedet.

«Å arrestere er kostbart. Hvis du har noen i familien som sitter i forvaring, betyr at du står i økonomisk knipe ovenfor dem som nyter godt av både uretten og pengene dine». Dette fortalte faren til en av de syriske mennene som ble arrestert.

Ismael Ali (32 år) som ble arrestert i Damaskus i 2012 fortalte at «Jeg har ubeskrivelig dårlig samvittighet, jeg har tvunget den fattige/stakkars familien min til å betale $6000 for å løslate meg fra Saydnaya fengsel. Dermed har jeg ødelagt min families levebrød og framtiden til mine to yngre søstre.»

Denne granskingen baserer seg på en undersøkelse hos hundre syriske kvinner og menn som ble arrestert eller bortført av syriske myndigheter. Noen unnslipper, noen dør, og andre strever med familiene sine. Vi har valgt å fokusere på det økonomiske aspektet av arrestasjoner og kidnappingen for å avdekke et marked i vekst som følger disse operasjonene. Varene til salgs er nyheter rundt fangestatusen deres, prosedyrer og rettslige kjennelser. Kundene er desperate familier som leter etter barna sine, og dørselgerne er mellommenn og advokater. De som profitterer på dette, er folk innad sikkerhets – og rettsapparatet i regjeringen.  Rundt en kvart million av Syrias borgere har blitt arrestert siden starten på opprøret mot Bashar al-Asads regime i mars 2011. De fleste ble arrestert på bakgrunn av sin deltakelse i politiske eller sivile aktiviteter.

De 100 sakene i undersøkelsen ble utført i tråd med teknikken «snowball sampling» der eneste forhåndsvilkår var å ha blitt arrestert av det syriske sikkerhetsapparatet. Dermed inkluderer intervjuene – som ble holdt i Syria og Tyrkia – varierende tilfeller i henhold til årsak bak arrestasjonene, forskjellige anklager, og ulike utfall i historiene deres.

er kostbart. Hvis du har noen i familien som sitter i forvaring, betyr at du står i økonomisk knipe ovenfor dem som nyter godt av både uretten og pengene dine

والد أحد المعتقلين في مقابلة مع حكاية ما اتحكت

Følgende figur beskriver de ulike årsakene bak arrestasjonene og forsvinningene

De 100 sakene vi undersøkte ble enten fortalt av syrerne selv som overlevde, eller av familiemedlemmer til dem som døde. 85 familier erfarte enten økonomisk utpressing eller ble bedt om å betale for å hjelpe det arresterte familiemedlemmet. 75 familier valgte å betale. Disse familiene ga/utførte 160 betalinger til mellommenn, direkte til rettsvesenet eller til sikkerhetsapparatet. Noen betalte én sum der andre måtte betale to eller tre summer, men de fleste betalte opptil syv ganger.

Gjennomsnittssummen lå rundt $5000 dollar, mens totalsummen lå på ca. $ 800,000. Det er verdt å nevne at dette beløpet illustrerer hva bare 75 av disse 100 familiene betalte. Det betyr .at gjennomsnittssummen per arresterte eller forsvunnede familiemedlem steg lå over $10,000

En av disse sakene gjaldt tre brødre ble arrestert samtidig, og det var familien som måtte .betale det største antall beløp i én og samme sak

Familien min begynte å betale flere beløp for å finne ut hvor vi satt i forvaring, deretter” betalte de gjentatte ganger for å få oss løslatt. Til slutt betalte de for å overføre oss til en domstol. Etter fem år i forvaring solgte familien  de gjenværende eiendelene sine for å kjøpe “oss en domfellelse i siktelse for terror, det var den eneste måten å få oss ut derfra 

Rami (et pseudonym), en far på 30 år som ble arrestert i Homs i 2013, fortalte at familien betalte en sum på nesten $40,000 mens han var arrestert. Dette er ikke engang den største summen som ble avdekket i denne undersøkelsen.

Hvor begynner denne historien?

Fra det øyeblikket et menneske arresteres eller bortføres, blir familien på en eller annen måte en del av den økonomiske syklusen i Syria. I begynnelsen vet de knapt om familiemedlemmet er arrestert eller bortført fordi de fleste arresterte blir avsondret fra verden, og militær – og sikkerhetstjenestene som arresterer dem informerer ikke familien om saken.

Ingen av de 100 familien vi intervjuet mottok skriftlig eller muntlig beskjed om arrestasjonen bortsett fra én familie.

De hadde to alternativer: enten å betale et beløp direkte til en mellommann eller til noen i sikkerhetskorpset for å skaffe informasjon om hvor familiemedlemmet ble anholdt og tilstanden deres, eller så kunne de vente og håpe at en annen person slapp ut av fengselet og fortalte familien hvor sønnen eller datteren befant seg.

Vanligvis må familien velge det første alternativet, og er villige til å betale hvilken som helst sum for å prøve å redde barna sine fra regimets fengsler som ligner et helvete – noe de lenge har kjent til fra Cæsars bilder. Men pengebeløpene gjør ikke nødvendigvis særlig nytte i det store og det hele.

Majid Khoulani var en kjent fredelig aktivist i Daraya (et av Damaskus’ vestlige forsteder) som ble arrestert av regimet i august 2011 etter at broren Abd al-Sattar også ble tatt.

Ghafran som er søster til de to Khoulani-brødrene fortalte: «Hver uke gikk jeg og mamma ut for å lete etter Majid og Abd. Vi sendte forespørsler til den militære domstolen og til innenriksdepartementet, og sto timevis foran sikkerhetsavdelingen som lot oss ikke komme inn i håp om å få øye på en av dem når arresterte ble flyttet fra avdelingen.»

«Pappa var forretningsmann og villig til å betale flere millioner bare for å flytte dem til Adra sivilfengsel der vi kunne besøke dem, men det var nytteløst. Alle advokatene og mellommennene vi henvendte oss til trakk seg fra saken så snart de fant ut at den var i forbindelse med fredelige aktivister i Daraya, og mange trakk seg etter å ha mottatt penger fra oss.»

Omtrent halvannet år etter arrestasjonene fikk familien besøke Majid og Abd i Saydnaya militærfengsel – beskrevet av Amnesty International som «et menneskelig slakteri». Selvfølgelig måtte de betale et stort beløp for å få til dette.

Samme år ble enda to brøde arrestert – Bilal og Mohammed – en søster – Amina – ektemannen hennes og ektemannen til enda en søster. Totalt hadde syv familiemedlemmer blitt arrestert.

Amina, som ble arrestert i mars, var også en kjent aktivist ble valgt blant 12 kvinner i verden til å motta «De heltemodige kvinners internasjonale pris» fra USAs utenriksdepartement som utdeles hvert år.

Ghafran fortsatte: «Frem til vi ble tvungne til å forlate Syria i 2015, var søket etter de arresterte i familien og forsøket på å løslate dem en konstant bekymring. Jeg vet ikke presist summen vi betalte i løpet av denne perioden, men den var enorm. Det var nytteløst for Majid og Abd.»

I 2015 var familien endelig i stand til å redde Amina og ektemannen hennes, og deretter broren Bilal og den andre søsteras ektemann. Men de tre gjenværende brødrene døde under tortur.

Det dukket opp bilder av Muhammed i filene til Cæsar som ble lekket i 2014. Selv om familien fortsatte å håpe at Majid og Abd skulle komme tilbake, ble håpet knust da de i 2018 mottok løslatelsespapir fra det sivile arkivkontoret i Daraya som bekreftet at de to brødrene hadde omkommet fem år tidligere i 2013.

غلاف تقرير العفو الدولية عن سجن صيدنايا Syrias lukrative marked for forvaring/arrestasjon Screenshot 2022 03 28 at 03
غلاف تقرير العفو الدولية عن سجن صيدنايا

Ghafran som er søster til de to Khoulani-brødrene fortalte: «Hver uke gikk jeg og mamma ut for å lete etter Majid og Abd. Vi sendte forespørsler til den militære domstolen og til innenriksdepartementet, og sto timevis foran sikkerhetsavdelingen som lot oss ikke komme inn i håp om å få øye på en av dem når arresterte ble flyttet fra avdelingen.»

مقابلة مع حكايات ما انحكت

Når hverken rettigheter eller loven respekteres, blir bestikkelser det eneste som virker. Dataene våre viser at 42% av familienes utbetalinger ble gjort for å finne ut hvor barna deres befant seg.

Samtidig som familiene strever med å finne ut hvor barna er og leter etter måter å redde dem på, må barna utstå fysisk og psykisk tortur som er designet på verst tenkelige måte for å presse dem til å tilstå fabrikkerte siktelser. De fleste får ikke møte i retten før de har tilstått. På dette stadiet blir skjebnen til de arresterte avgjort – enten forblir de anholdt, eller blir fengslet.

De heldigste er de som blir anholdt og møter i retten med tilståelse om å ha begått alvorlige lovbrudd, noe som krever at de på nytt skal betale et enda større beløp. Det skal virke som en lavere sum for å ha gitt en mildere straff eller ha løslatt fangen. Blant de 100 tilfellene i denne etterforskningen var det 71 tilfeller der de ble anholdt – resten ble holdt igjen med tvang.

Følgene figur forklarer siktelsene mot de 71 som ble anholdt:

Det er viktig å peke på at de fleste av de de 71 som ble anholdt ble også henvist til domstolen, eller i det minste at oppholdsstedet ble opplyst om av regimet. De ble flyttet mellom ulike sikkerhetsavdelinger eller provinser, en prosess som kan vare fra noen måneder til flere år. 52 av de 71 som ble anholdt, ble flyttet mellom to til ni ganger. I gjennomsnitt måtte de flytte tre ganger mellom sikkerhetsavdelinger og fengsler før de kom til domstolen. Vanligvis betød det nye siktelser, granskinger og nye, ulike former for tortur – og bestikkelser.

Og likevel, «de heldige» er de som kom seg til domstolen til sammenligning med medfangene som led en mer tragisk skjebne.

Untold Story forteller om en tidligere dommer i Damaskus – Riyadh Ali – brøt med regimet i 2013 og bor nå i Frankrike.

«Ikke alle som blir arrestert får sende sakspapirene til en riksadvokat, noen papirer forsvinner fullstendig. Sikkerhetsapparatet er i virkeligheten sterkere enn innenriksdepartementet og justisdepartementet. Som dommer har vi for eksempel ikke tillatelse til å gå inn i fengslene til sikkerhetsapparatet.»

Hvilke er så de mest fremstående direktoratene som utfører disse arrestasjonene?

Først og fremst spiller militæret og luftvåpenet den viktigste rollen i arrestasjoner og bortføringene. Disse to apparatene er del av etterretningstjenesten og er koblet direkte til presidenten ifølge Ali. Disse var ansvarlige for nærmest halvparten av arrestasjonene vi undersøkte.Den andre halvparten ble fordelt mellom militæret og andre sikkerhetsapparater, f.eks. State Security Agency og Political Security. I 10 av sakene vi undersøkte ble de arrestert av militser som støttet regimet, blant annet Den Nasjonale Forsvarsstyrken (NDF) og grupper lokalt kjent som shabiha på arabisk. Det er verdt å nevne at knapt noen av de arresterte ble anholdt av politiet.

Følgende figur viser fordelingen av arrestasjoner blant apparatene

Hvem mottar betaling? Hvem tjener på dette?

Familiene kommuniserer sjeldent direkte med korrupte tjenestemenn i sikkerhets – og rettsvesenet. I stedet skjer dette via mellommenn kjent som «nøkler» (mafateeh på arabisk), og hver dommer eller tjenestemann har flere slike nøkler. Det er disse mellommennene familiene henvender seg til for å motta hjelp i bytte mot betaling. Tjenestemannen forteller hvem de bør sende pengene til, men han vil ikke nødvendigvis alltid gi opplysningene. Familiene har ingen måte å få bekreftet at pengene nådde frem til tjenestemannen.
Det finnes tre typer mellommenn som opererer innad nettverket av «nøkler». Det finner meglere som er sivilmenn med forbindelser til embetsmenn i regimet. Deretter har de ansatte i sikkerhets – og rettsvesenet, og til sist finner vi advokater. Av alle betalingene som ble gjort av familiene, gikk 46% til meglere, 25% henvendte seg til advokater og omtrent en fjerdedel ba om hjelp fra ansatte i sikkerhets – og rettsvesenet.
Anslaget gir en pekepinn på hvor mye hver type mellommann bidrar i nettverket som brer seg over sektorene i Syria, men saken er at det er mer komplisert enn som så. Mellommennene strekker seg fra ett nettverk til et annet, så familiene begynner ofte med å lete blant slektninger og bekjente som har forbindelser med ansatte i regimet.
Dette søket vil føre dem direkte til en mellommann som setter dem i kontakt med noen som har kjennskap til saken om slektningen deres, eller så blir de henvist til flere mellommenn. Dette skjer som oftest når slektningen flyttes til et annet distrikt. I andre tilfeller tar mellommennene selv kontakt med familiene og ber om penger.
Untold Story fortalte om noen som har vært arrestert, men som nå bor i Tyrkia, og har fortsatt en arrestert slektning i Syria.
«Vi blir fortsatt kontakta av noen som er tett knyttet til det syriske regimet. Han forteller at slektningen vår sitter i Saydnaya fengsel og svever mellom liv og død, og mellommannen ber om $5000 for å få ham ut derfra. Men hvordan kan vi stole på noen vi ikke kjenner?»

Hele betalingsprosessen foregår under en usynlig kappe, familien har ingen garantier eller sikkerhet i å betale en mellommann eller tjenestemann dersom de blir svindla.

Maryam Hallak, mor til legen og aktivisten Ayham Ghazzoul som ble kidnappet i Damaskus i 2012, fortalte at en advokat hadde krevd en sum på $13,000 for å løslate sønnen hennes. Dermed gjorde hun en avtale med ham.

«Han ringte for å fortelle at Ayham skulle være hjemme om to timer, og ba om pengene. Da jeg nektet å gi ham dette før Ayham ble løslatt, utsatte han datoen for løslatelsen gang på gang. Han virket selvsikker, og noen ganger ga han telefonen til en tredjemann som var offiseren med ansvar for Ayhams sak. Jeg følte at han bedro oss, men selv om mulighetene for at han fortalte sannheten var én prosent, var dette nok til å overholde avtalen og skaffe beløpet, koste hva det koste ville.»

Runddansen med utbetaling og utpressing vedvarte omtrent et halvt år. Etter at advokaten forduftet, kom en annen megler med en ny historie. Dette pågikk selv etter at Ayham hadde blitt drept i en avdeling hos luftvåpenet bare fire dager etter han ble arrestert. 

Det er ikke sannsynlig at pengene kommer frem til tjenestemannen slik vi har nevnt tidligere, enten de skal overføres til domstolen, brukes til å løslate noen, og lignende. Men dette skjer ikke nødvendigvis alltid. Ifølge familiene oppnådde ca. 46% av betalingene det de ønsket, men det var forgjeves for den resterende andelen.

Dette gir et estimat på omfanget av svindel som familiene opplever. Data fra undersøkelsen av disse menneskene og apparatene indikerer at de som skal ha dratt størst nytte av pengene, er sikkerhetsvakter og dommere. Deretter er det ansatte i andre sektorer.

Den økonomiske verdien av varetektsbransjen og dets funksjonelle rolle

Hvis vi regner med at resultatene av undersøkelsen er gjeldende for hele Syria, kan det brukes til å anslå et estimat av verdien som varetektsbransjen har for statsansatte og nettverket av meglere.

Det laveste anslaget ligger på omtrent en milliard dollar. Dette er basert på navnelister for tidsperioden 2011-2019 av Syrian Network for Human Rights (SNHR), og inneholder navn på dem som fortsatt er arrestert, kidnappet, eller forsvunnet. Listene inneholder ikke navn på dem som ble løslatt eller døde som resultat av tortur, ei heller dem hvis navn aldri ble dokumentert.

Estimatet, som bygger på det totale antall nåværende og tidligere arresterte syrere, er en kvart million mennesker og tilsvarende verdi på to milliarder dollar – eller over to billioner syriske pund. Dette tilsvarer omtrent halvparten av Syrias statsbudsjett i 2020 på 4000 milliarder syriske lire. Det er fire ganger den totale summen av utbetalt lønn til ansatte i offentlig sektor i Syria det samme året.

Følgende figur viser hvordan vi kom frem til anslått estimat:

Uansett proporsjoner bestikkelser som fant veien til tiltenktes lommer i stedet for å forsvinne hos meglerne, har problemet blitt en del av omfordelingen av rikdom fra lommene på regimets motstandere til dets støttespillere. Dette har i en eller annen grad påvirket bindekraften mellom sikkerhetsapparatet og regimets nettverk i flere år, og hatt virkning på landets økonomi.

Den funksjonelle rollen av økonomisk utpressing blir mer åpenbar når vi sammenligner det med lønna til offentlige ansatte. En dommer i Syria tjener ikke mer enn $200, og skiller seg ikke markant fra ansatte i militæret og sikkerhetsapparatet i tråd med en presidentordre fra 2018. Det svinger mellom 40 000- 98 000 lire i måneden, altså mindre enn $100.

Hva med familiene? Ektefellene og mødrene?

Sundus Falfala (39 år) ble arrestert under en demonstrasjon i Latakia i midten av 2011. Hun var gravid for andre gang og fødte i fengsel. I løpet av det året hun satt arrestert, ble hun overført til flere ulike sikkerhetsavdelinger. Faren hennes betalte omtrent $54 000 for å få henne løslatt.

Så snart hun ble satt fri, mottok hun ikke den velkomsten hun hadde håpet på. «Ektemannen min avviste meg, og vi gikk fra hverandre. Jeg forlot Latakia i frykt for å bli arrestert igjen, og jeg fikk ikke sett mor og far inntil de skulle dø. Det vanskeligste var at dattera mi på to år ikke gjenkjente meg, og forsøkene på å overbevise henne om at jeg var mora hennes var smertefulle.»

Som en del av granskingen vår, snakket vi med unge ektefeller som hadde mistet ektemannen, foreldre som eldes mens de venter på barna sine, og unge voksne hvis foreldre ble arrestert mens de selv var barn.

Den psykologiske og sosiale konsekvensen av å miste et familiemedlem kan hverken veies eller måles. Hver eneste arresterte eller kidnappet person er som et åpent sår i familien som ikke gror. Selv om ei fem år gammel datter aldri har møtt sin arresterte far, vil hun fortsatt gjemme bort et stykke godteri til ham i tilfelle han kommer hjem i morgen.

Estimatet av den økonomiske konsekvensen er kanskje enklere å anslå fordi hver eneste arresterte eller kidnappet person spiller en markant økonomisk rolle. Blant de 100 sakene i undersøkelsen var 75 av dem gift med familie å forsørge, og 65 var mellom 20-40 år gamle i sin økonomisk mest produktive alder. 45 av dem hadde fått universitetsutdannelse ved hjelp familiens hjelp og investering.

I tillegg til effekten fraværet av familieforsørgeren har på familien, vil pengene de må betale for å løslate vedkommende tvinge ca. halvparten av disse familiene til ekstrem fattigdom. For å håndtere dette må de ta av sparepengene, selge eiendeler og bli gjeldsslaver.

Syrias lukrative marked for forvaring/arrestasjon Syria 201 Kobanedemonstration MontecruzFoto 2014
| Creative commons Creator: Montecruz Foto 

Estimatet av den økonomiske konsekvensen er kanskje enklere å anslå fordi hver eneste arresterte eller kidnappet person spiller en markant økonomisk rolle. Blant de 100 sakene i undersøkelsen var 75 av dem gift med familie å forsørge, og 65 var mellom 20-40 år gamle i sin økonomisk mest produktive alder

مقابلة مع حكايات ما انحكت

Regimet har løslatt ca. 41 av de 100 arresterte, dette inkluderer de som ble løslatt mot kausjon eller har sonet straffen de fikk. Ingen ble funnet ikke skyldig i rettsakene mot dem. Tre fjerdedeler av dem som ble løslatt slet med fysiske og psykiske skader etter opphold i fengsel. Familien til de 50 gjenværende sakene vet fortsatt ikke sikkert hva som har skjedd med det arresterte familiemedlemmet.

For regimet er dette en næring som finansierer sikkerhets – og rettsinstitusjonene, og de ser ikke problemet med dette. Hvis de løslot 100 mennesker i dag, arresterer de 200 andre i morgen – og syklusen gjentar seg selv.

En mann på 40 år som ble arrestert i 2012 betalte omtrent $20 000 for å sikre løslatelsen sin etter seks år i fengsel.

0
Sultan Jalabi
WRITEN BY

Sultan Jalabi

En syrisk samfunnsforsker og journalist bosatt i Tyrkia, hans arbeid fokuserer på spørsmål om kulturell og sosial endring i Syria.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.