Andre utgivelsen | Rasisme

I år markerer vi at det er 10 år siden terrorangrepet 22. juli 2011, og 20 år siden Benjamin
Hermansen ble drept av nynazister. I 2011 var jeg, som alle syrere, veldig opptatt av revolusjon i
Syria. Jeg husker dessverre ikke at jeg hørte noe om det som skjedde på Utøya. Da visste vi ikke at

Norge kom til å bli vårt nye DER (1) . Nå, etter at jeg og tusenvis av mine syrere medborgere kom til. Norge, har disse handlingene blitt svært viktige for oss.

I en samtale med norsk-marokkansk forfatter Rania Broud, spurte jeg henne: Hvilket tema tror at det
er viktigste å snakke om? Hun svarte med en gang: Rasisme!
Jeg kunne ikke vært mer enig med henne. 
Det høres kanskje enkelt ut, men det som er vanskelig er at rasisme kommer i mange forskjellige
former. Hva skal prioriteres?
Det som er utfordrende med rasisme er ikke bare handlingene i seg selv, men konsekvensene som
handlingene får. Hvordan skal en flyktningfar som har opplevd mikroaggresjon på jobb eller på
bussen smile til barna sine når han kommer hjem? Hvordan skal han gi dem selvtillit, når blikkene på
bussen strippet hans selvtillit fra ham?

Mens vi jobber med utgivelsen, holder regimet i kina en million innbyggere av Uighur-minoritet i
hemmelige leire, folk i gamlebydelen i ALQuds\Jerusalem kjemper mot Israelsk Apartheid og prøver
å ha vanlig Ramadan, og Syrere blir returnert fra Danmark siden «Syria er trygt nå», ifølge danske
myndigheter. Dette er bare noen få eksempler på hvordan menneskers livsutfoldelse og rettigheter
blir krenket av rasisme. 
Det er umulig å endre strukturell rasisme med en artikkel, men artikkelen kan hjelpe oss med å bli
bevisst hvor skadelig ordene, humoren, og blikkene våre kan være.  Denne utgaven av magasinet er
et forsøk på å analysere noen av årsakene bak rasisme og for å prøve å gi noen løsninger.