Ingrid Elida Karo Johansen er journalist og forfatterstudent. Faren hennes er født i Polen, men familien flyttet til Israel da han var to år. Begge foreldrene hans overlevde Holocaust, men var i ettertid sterkt preget av traumer. I løpet av oppveksten hans ble det tydelig for han hva krig kan gjøre med mennesker. Faren til Ingrid bestemte seg for å være pasifist og da han ble kalt inn til militærtjeneste som 18-åring, nektet han. Det samme gjorde han da han ble kalt inn igjen under Yom Kippur/Ramadan-krigen i 1973. I Israel er det ved de fleste tilfeller straffbart å nekte militæret, og han ble derfor fengslet i til sammen ett og et halvt år. Til slutt hjalp organisasjonen Amnesty International med å få han ut av fengsel, og etter hvert fikk han oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge. På grunn av nedverdigende forhold i det israelske fengselet, har han lidd mye av PTSD og depresjoner i ettertid. Psykiske lidelser gjorde at han etter hvert ble uføretrygdet.
I Israel er det mye stigma rundt det å nekte militæret, og faren har mottatt mye trusler og negative sanksjoner på grunn av dette. Han ønsker derfor ikke å bli navngitt i denne artikkelen.
Denne teksten er basert på telefonsamtaler mellom far og datter det siste halvåret. Den dekker temaer som psykiske lidelser, NAV, krigen i Gaza, politikk i Israel, og til slutt om det å være israeler i Norge.
Den pågående krigen har ført til en økning i både antisemittisme og muslimfiendtlighet i Norge. Mens mange muslimer og palestinere opplever å bli assosiert med Hamas og ekstrem islamisme, erfarer flere jøder og israelere at de må stå til ansvar for ytre høyre-regjeringen i Israel og dens brutale krigføring i Gaza. Både Ingrid og faren ber om at folk tar hensyn i måten de møter mennesker som er berørt av krigen. Og om å skille stat og menneske.
Pappa ringte
Om Gaza, Klosterenga, Netanyahu og NAV.
Pappa ringte, han sa, noen dager har jeg lyst til å dø, å dø, å dø, jeg sa, nei vent, jeg kommer, jeg kommer hjem neste uke. Hvem skal spise pizza med meg da?
Pappa ringte, han sa, jeg har sovet i fire dager, på den femtende dagen dro jeg på Klosterenga i gamlebyen og dansa, visste du at de har gratiskonserter der hver søndag, jeg skal dra dit hver søndag, og danse, danse med kvasisosialister og drankere. Veggene beveger seg ikke mot hverandre lenger, når jeg danser.
Pappa ringte, han sa, farmor Irena har bursdag, hipp hipp hurra, jeg sa farmor Irena døde for tjueen år siden, pappa sa, nei lenge før det. Hun døde idet hun overlevde.
Pappa ringte, han sa, jeg har jubileum, jippi, femti år siden krigen nittensyttitre, siden shalom, jeg nekter militæret, siden to år i fengsel og veggene kræsja for første gang, siden kle deg naken og gå inn i dette rommet her, bli her alene. Til du heller vil drepe enn å dø.
Pappa ringte, han sa, husker du jeg sa jeg var diamantsliper før jeg kom til Norge og vaska kontorer, en diamant blir ikke skinnende blank uten friksjoner, dessuten har jeg blitt svindlet på nett igjen, jeg bestilte Dr.martens, men fikk dårlige solbriller i posten i stedet. Nå har jeg verken sko eller penger.
Pappa ringte, han sa, dette er en gåte, nevn to land som ikke anerkjenner den internasjonale straffedomstolen i Haag, jeg sa jeg vet ikke, pappa sa, Israel og USA, big surprise, forbrytere som frykter dommeren, og har du sett Biden, han ser ut som en gammel dødens hane, har nesten ingen fjær igjen. Har du sett hvordan han flyr til bort til supermorder Netanyahu?
Pappa ringte, han sa, jeg har fått 1400 i lønnsøkning av NAV, derfor får jeg 200 kroner mindre i bostøtte, og husleia har økt med 800, og tomatprisene har økt. Jeg drømmer om å kjøpe franske vintage-solbriller en gang.
Pappa ringte, han sa, erev tov, jeg sa erev tov, god ettermiddag, han sa wow hebraisken din er perfekt, mye bedre enn min, min er gebrokken, mest på grunn av at jeg bare har åtte tenner igjen. Ordene flyr ut av munnen min.
Pappa ringte, han sa, savner kjæresten din deg, er han lei seg, jeg er ekspert, han kan komme til meg, på gratis prøvetime i melankoli, for eksempel i tre måneder. Jeg tror han bare klarer tre dager.
Pappa ringte, han sa, du har bursdag neste uke, hipp hipp hurra, vi må feire, jeg sa, ja, det hadde vært hyggelig, og pappa var stille i to sekunder, så sa han, men du, er det okei at du får gaven din noen dager senere? jeg sa, jeg trenger ikke gave, pappa sa jo. Men jeg får ikke penger av Nav før den tjuende.
Pappa ringte, han sa, det er krig, det er krig, det er krig, hadde ringt broren, sa, har du sett at barna dør i Gaza, har du sett, broren hadde ikke sett, de gjør det igjen, Netanyahu gjør det igjen, sa pappa, og broren sa at jamen Hamas gjør det også igjen, og så gikk bombealarmen. Igjen.
Pappa ringte, han sa, det er grusomt hvordan Hamas drepte, drepte, drepte, men, kanskje ikke Israel skulle lært dem metodene?
Pappa ringte, han sa, folk på internett poster flagg i hytt og pine, som om det er snakk om hvem de heier på i en fotballkamp. Spør du meg er jeg pro-Livet.
Pappa ringte, han sa, disse fjompepolitikerne i fjomperegjering, de er som mafiabosser i mafiabander som ligger rundt i voldske orgier, jeg har ikke sett lignende, og folk drikker løgner, til og med babyer drikker løgner, de får det gjennom morsmelken. Det er nasjonal massesuggesjon, massehypnose, massehjernevask.
Pappa ringte, han sa, det er noen som ikke vil danse med meg på Klosterenga lenger, hvorfor vil de ikke prate, vil ikke høre, jeg sa bare jeg er jøde, fra Israel, en dame på Klosterenga sa, du er en barnemorder, pappa sa, jeg lover, jeg lover, jeg har blitt fengslet og kastet ut av ”Det Helligste Land”. For ikke å drepe barn.
Legg igjen en kommentar