Jeg ser på værmeldinga og blir forundra. Det er 53 grader i Kuwait og 50 grader i Iran, Irak og resten av Gulfen. Dette skremmer meg. Jeg forestiller meg at dette bare er begynnelsen, og skrekken vokser i meg.
Når vi snakker om skrekk, se for deg at temperaturen i Midtøsten stiger mer enn dobbelt som mye i forhold til resten av verden. Ifølge en rapport fra det tyske Max Plancke-selskapet havner regionen vår i frontlinja for klimaendringene(1), og det er venta at flere av byene her blir ubeboelige innen 2100 hvis krig og konflikter fortsetter uten at det blir gjort tiltak mot klimaendringene.
Det er åpenbart at vi ikke trenger å kikke ut døra eller vinduet for å se konsekvensene av klimaendringene. Hvis effektene i regionen vår er såpass håndgripelige og synlige, hva er det vi ikke forstår? Er det et språkproblem i måten klimaendringer blir formidlet til folket? Er det en feil i forenklingen av bærekraftig utvikling, tilpasningsdyktighet og skadebegrensning i klimaendringene? Burde metrologen si seg fornøyd med værmeldinga om at “vi har aldri før sett lignende temperaturer”” der hun forklarer “at det skyldes klimaendringer”?
Se hva jeg selv gjorde! Jeg brukte orda som media alltid bruker og som allmuen hater fordi de er så tvetydige, for eksempel bærekraftighet, tilpasningsdyktighet og skadebegrensning.
Problemet starter hos ekspertene og forskerne, men er ikke begrenset til bare dem. Ifølge en studie² om innbyggernes forståelse av begreper brukt om klimaendringer, innser ikke eksperter at disse kan være vanskelige å forstå for folket. “Skadebegrensning” er et ord som eksperter bruker når de henvender seg til allmuen i tro om at det er unødvendig å forklare betydningen. Likevel er det er tvetydig ord for folk flest.
Eksempelvis så blander deltakerne i studien orda “skadebegrensning”, som er begrensning av klimagassutslipp, og “mekling” som er prosessen i konfliktløsning.
Jeg stoppet opp etter å ha lest denne studien. Har den arabiske verden et lignende problem? Jeg laga et enkelt eksperiment der jeg sendte ut meldinger på WhatsApp til klima- og geografieksperter for å finne ut om de pleier å definere begreper som skadebegrensning og tilpasningsdyktighet for studenter og allmuen. En universitetsprofessor mente at dette var enkle begreper som ikke måtte forklares.
Studien framhevde et annet kommunikasjonsproblem rundt klimaendringer, og det var det spesialiserte språket som brukes i klimarapporter. Dette gjaldt spesielt de periodiske rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) der rapportene kan bli 3900 sider lange.
Forskerne utgir en oppsummert utgave av rapporten for dem som engasjerer seg i klimasake, men ifølge forskningsdeltakerne brukeer forskerne likevel mange tvetydige og forvirrende ord: karbonnøytral, fjerning av karbondioksid, bærekraftig utvikling, vendepunkt og så videre.
Studien trakk fram betydningen av “å unngå kompliserte vitenskapelige begrep” og i stedet formulere seg enkelt og bruke eksempler slik at folket forstår hva saken dreier seg om.
Den forrige studien brukte et eksempel fra USA, men hva med Midtøsten? Finnes det noe som hemmer formidling om klimasaken til publikum?
Studien framhevde et annet kommunikasjonsproblem rundt klimaendringer, og det var det spesialiserte språket som brukes i klimarapporter
Det finnes ikke mange studier som ser på hvor effektiv kommunikasjon om klimaendringer er hos publikum, men det ligger en studie på nettsidene til Universitetet i Oxford³. Forskeren Mikkel Fugl Eskjær mener at religiøse og sosiale konflikter i Midtøsten, som strekker seg over tid, har dytta klimasaken nederst på rangstigen i de fleste arabiske land.
Studien hans legger til at arabiske land har semi-autoritære media til felles, noe som ser ut til å marginalisere klimasaken i disse områdene.
Religiøse og sosiale konflikter i Midtøsten, som strekker seg over tid, har dytta klimasaken nederst på rangstigen i de fleste arabiske land.
Når det gjelder temaene og språkbruken i rapporten, nevner den at vi må unngå å overskride den redaksjonelle grensa i media, blir de fleste arabiske nyhetsbyråene nødt til å kopiere rapporter om klimaendringene. Derfor er det sjeldent at vi ser lokale rapporter som tar for seg kompliserte og sensitive saker, for eksempel dårlig forvaltning av naturressurser.
Eskjær påpeker at dekningen av klimaendringene i den arabiske verden avhenger av hvordan utenlandske nyheter blir oversatt, og om de fokuserer på internasjonale forhandlinger om klimaendringer. Dette begrenser og endrer inntrykket leseren får av sakene.
Eskjær håper at ny kunnskap om teknologi og økt bevissthet rundt klimaendringer fører til at man kan finne alternative kommunikasjonskanaler om temaet i Midtøsten og arabiske land.
For min egen del håper jeg fortsatt at de ekstreme og hittil ukjente fenomenene i regionen, f.eks pågående sandstormer, sterk flom og ekstrem tørke blir satt på agendaen. Jeg håper at værmeldingen gjør et forsøk på å øke bevisstheten rundt klimasaken og det som egentlig foregår i regionen, og at befolkningen tar innover seg alvoret.
Ekspertene har ansvaret for å formidle klimaendringene til folket, og må formidle dette på et språk som selv bestemødrene kan forstå på lik linje med barnebarna. Ingen uforståelige tekniske begreper som får leseren til å tenke: “Dette er et ekspertområde som ikke er retta mot meg”. Språk skal foreslå løsninger på problemer og oppmuntre individet til å bli en del av løsningen.