Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten én av ti kvinner oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet.
Alt for ofte blir man møtt med fordommer og myter knyttet til voldtekten. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, behandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette viser en tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.
Hun ble voldtatt – men overgrepet kunne ikke etterforskes
Elsa ble voldtatt i sin egen seng, etter å ha sagt nei flere ganger. Men ifølge norsk straffelov er det ikke nok å si nei.
Hun møtte «Kristian» på fest. Da han mistet bussen hjem spurte han om å få sove over hos Elsa. Elsa sa det var greit, men var tydelig på at hun ikke ville ha sex. «Kristian» sa det ikke var noe problem.
I sengen begynte han likevel å beføle henne. Elsa frøs til, og klarte ikke gjøre motstand. Men etter hvert klarte hun å si nei flere ganger og snudde ryggen til. Da penetrerte «Kristian» henne bakfra.
Ifølge norsk straffelov er det ikke nok å si nei.
Ikke voldtekt ifølge norsk lov
Elsa forsøkte å fortrenge overgrepet. Men etter to år kunne hun ikke holde det inne lengre. Hun ville at «Kristian» skulle forstå at han hadde begått et alvorlig overgrep, og ville sikre at andre kvinner ikke skulle bli utsatt for det samme. Elsa anmeldte «Kristian» for voldtekt.
Anmeldelsen ble henlagt allerede samme dag. Elsa ble ikke truet, og «Kristian» brukte ikke vold. Derfor kunne ikke overgrepet etterforskes som voldtekt.
Ny internasjonal rapport: Voldtekt i Norden
Gjennom rapporten har vi intervjuet 45 voldtektsutsatte kvinner i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Noen hadde rapportert voldtekten til politiet, noen hadde vært gjennom en rettsak. Andre hadde ikke anmeldt voldtekten i det hele tatt.
Amnesty intervjuet også politikere og fagansvarlige i relevante departementer, representanter for politiet, påtalemyndigheter, domstolene, frivillige organisasjoner, helsearbeidere og akademikere. I tillegg gjennomgikk vi en betydelig mengde bakgrunnsinformasjon, inkludert kriminalstatistikk, lovforarbeid og forekomstundersøkelser og analyserte dommer fra rettsvesenet i de nordiske landene.
Rapportens nøkkelfunn:
Voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet
Lovverket i landene er ikke bygget på mangel på samtykke, tross krass kritikk fra FN.
Svakheter i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt resulterer i en faktisk straffefrihet.
Hva må skje?
Slik lovverket er nå er det ikke nok å si nei. Straffelovens voldtektsbestemmelse mangler fokus på samtykke.
Vi trenger en voldtektsbestemmelse som tydeliggjør at seksuell omgang mot en persons vilje er voldtekt, også uten bruk av vold, tvang eller utnyttelse av sårbar situasjon. En lov som tydeliggjør at voldtekt er sex uten samtykke.
Norge må få ned antall voldtekter og sørge for at alle voldtektsanmeldelser blir etterforsket på en grundig måte. Der det er tilstrekkelig bevis må gjerningspersonen stilles til ansvar i en rettferdig rettssak.
For å få til dette må Norge:
Øke ressursene til politiet
Politiet må få nok ressurser til å kunne etterforske voldtekt på en tilstrekkelig måte, uten unødvendige forsinkelser.
Øke kompetansen
Politi, påtalemyndigheten, dommere og andre som jobber med voldtektsutsatte må få få nødvendig opplæring og kunnskap om voldtekt, slik at ikke fordommer knyttet til kjønn og seksualitet påvirker rettsvesenets håndtering av voldtekt.
Endre lovverket
Straffelovens voldtektsbestemmelse må fastslå at sex uten samtykke er voldtekt, i tråd med menneskerettighetene.
Norge trenger en samtykkelov
Norsk lov bør fastslå at ethvert menneske har rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Amnesty ber om en tydeliggjøring av straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.
En samtykkelov vil gi kvinner og menn som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt. Les mer om samtykkelov her.