Introduksjon:
Etterretningstjenestens fødsel i Syria kom etter den syriske frigjøringen på 1940-tallet, kalt «det
andre byrået», men mesteparten av etterretningstjenesten ble stiftet etter at Bath-partiet fikk makten i 1963 da det ble erklært unntakstilstand 8.mars samme år. Etterretningstjenestens brutalitet og inngripen i alle livets sider økte etter at Assad-familien fikk makten i Syria, særlig etter at Hafiz Assad gjorde statskupp i 1970. Der fikk dette en viktig rolle i å sementere regimet i flere tiår. Etterretningstjenesten hadde en fundamental og tydelig rolle i flere hendelser av Syrias historie. Dette skjedde ved undertrykkelse og lovbrudd av menneskerettigheter – dette viste seg særlig ved massakren i Hama 1982 – og har pågått siden revolusjonen brøt ut i 2011. Hva er så denne etterretningstjenesten? Hva er dets rolle i Syrias overgang til «fryktens republikk»? Hvordan forholder den seg til det syriske folket og alle som trør over dets territorium eller bor i nabolandene? Denne artikkelen skal ta for seg regimets politikk, etterretningstjenesten og dets rolle i dagliglivet i Syria.
Politikken til det nåværende regimet i Syria i samarbeid med etterretningstjenesten:
Politikken til Hafiz al-Assads far litet på en sterk sikkerhetspolitikk, og grep inn i alle sider av livet til syrere og borgere – til og med i naboland, slik som da det grep inn i Libanon, Jordan og Irak. Ja, til og med i palestinernes sak. For å kunne realisere denne politikken, ga Assad stor makt til etterretningstjenesten. Assad ga mye makt til etterretningstjenesten, men denne makten ble kontrollert ved å konstant bytte ut lederne for å hindre dem i å utgjøre en fremtidig trussel. Derfor ble endringene i etterretningstjenesten et konstant eksperiment. Samtidig forbød Hafiz al-Assad møter mellom lederne i etterretningstjenesten, og fikk dem til å konkurrere mot hverandre for egen tilfredsstillelse. Han fordømte enhver som våget å utfordre ham eller delta i regimet hans. Det beste eksempelet var da han kastet ut broren Rifaat fra Syria på 1980-tallet. Fremover skapte Assad flere grener og avdelinger innenfor etterretningstjenesten, noe som hjalp å fordele kontrollen mellom etterretningslederne, svekke dem og dermed skape konkurranse. Det viktigste som karakteriserer etterretningstjenesten, i tillegg til ubegrenset brutalitet, er vaghet og hemmelighold. Derfor er det vanskelig å skaffe offentlig publisert informasjon i tråd med hva etterretningstjenesten kan. Alt som er publisert og kjent kommer som drypp fra folk i etterretningstjenesten eller dem som av ulike grunner har brutt med dem. Da Bashar al-Assad overtok makten i 2000, jobbet han for å velte den gamle garden som hadde hjulpet faren med tyranniet i Syria i mange tiår. Dette var motivert av frykt mot mennene i denne garden.
Oppbyggingen av etterretningstjenesten under det nåværende regimet i Syria:
Etterretningstjenesten er bygget opp som et hierarki med landets president øverst. Han er øverste leder for hæren og væpnede styrker, det betyr at hele etterretningstjenesten er knyttet til hæren. Han er også leder for øverste justiskomité, og kan derfor beskytte den mot straffeutmåling. Makten til å fatte vedtak gir ham evnen til å danne denne etterretningstjenesten, delegere, flytte og fjerne medlemmer. Han kan også garantere at de vil slippe straff. Presidenten overvåker etterretningstjenesten direkte eller via et nasjonalt sikkerhetsbyrå.
Den syriske etterretningstjenesten består av fire departementer kalt seksjoner: den militære seksjonen, den nasjonale seksjonen, luftvåpenet og den politiske seksjonen. Alle skiller seg fra hverandre i grad av makt, oppgaver og medlemmer, og har egne ledere som jobber uavhengig av de andre seksjonene. Når det gjelder strategien til Hafiz al-Assad, kontrollerer han dette apparatet og forhindrer dem i å danne en allianse mot ham – som nevnt ovenfor. Det offisielle hovedkvarteret for hver seksjon befinner seg i hovedstaden Damaskus, og flere dusin seksjoner tilhører igjen syriske byer og distrikter. Hver seksjon har et tall som skiller den fra de andre seksjonene.
1 – Det Nasjonale Sikkerhetsbyrået:
Dette byrået ble grunnlagt i 1966 under navnet «det det nasjonale byrået for sikkerhet», og tilhørte tidligere lederskapet i det arabisk-sosialistiske Bath-partiet som kom til makten etter et militært statskupp i 1963. De beholdt dette navnet på byrået frem til 2012 da de endret det etter at Krisecellen (Syrias høyeste menn i etterretningen) ble kjent som Det Nasjonale Sikkerhetsbyrået, og lå direkte under den syriske presidenten. Oppgaven til dette byrået nå er å styre og veilede resten av etterretningstjenesten og koordinere arbeidet mellom dem og presidenten.
2 – Beredskapsdepartementet:
I 1969 kom lov nr. 14 om Det Nasjonale Sikkerhetsapparatet og Intern Organisering av Departementet for Statssikkerhet. Hovedkvarteret til det offisielle departementet ligger i området kjent som ‘sikkerhetskvartalet’ i Damaskus. Strukturen i administrasjonen består av tolv sentraliserte departementer, og flere avdelinger er knyttet til alle syriske byer og distrikter. Valg av funksjonærer og stab gjøres av innenriks – og sikkerhetsministrene. Når det gjelder dem lengre nede på rangstigen, er de som oftest frivillige sivilpersoner eller noen som er vernepliktige i militæret. Sortering av disse skjer hos departementet. De viktigste avdelingene i Damaskus som er knyttet til dette departementet er:
1) Divisjon for etterretning (255): Spesialisert i overvåkning av aktive medlemmer i politiske partier, dem som er engasjert i religiøse saker og media
2) Divisjon for etterforskning (285): Etterforskning av rapporter fra resten av Beredskapsdepartementet og alle provinsene.
3) Divisjon for anti-terror (295): Hovedoppgavene er raid, snikmord og bekjempelse av terror i tillegg til opplæring av frivillige deltakere.
4) Divisjon for bekjempelse av spionasje (300): Hovedoppgaven er å følge med på utlendinger, statsborgere, statlige private og politiske organisasjoner, og partier som kommuniserer med utenlandske avdelinger.
5) Divisjonen for utenrikssaker (279): Overvåking av ansatte i beredskapsdepartementet og ambassader samt ansatte og sivile syrere i utlandet.
6) Divisjon for IT (280): Hovedoppgaven er å avlytte, forstyrre og overvåke post og internett
7) Divisjon for innenrikssaker (251): Utføre studier av statlige tjenestemenn, fagforeninger, forretningsmenn, industrimenn, universiteter og politiske partier. For øyeblikket pågår en rettssak i den regionale domstolen i byen Kolbenz (Tyskland) mot lederen for etterforskningsavdelingen i denne divisjonen. Dette skjedde etter at en av de ansatte i staben til en offiser sto foran samme domstol i år.
8) Divisjon for opplæring (290): Opplæring av staben hos departementene vedrørende kunnskap om sikkerhet, administrasjon og tekniske ferdigheter.
9) Divisjon for økonomi (260): De følger med på økonomiske saker samt private og offentlige selskaper
10) Divisjon 111: Alle filer som overvåkes blir organisert og tuklet med av sjefen for departementet.
I 2007 ble lov nr.16 opprettet for å skape et høyere institutt for etterretning med formål om å lære opp kandidater i den intensive rollen i etterretningstjenesten.
3 – Departementet for politisk sikkerhet
I teorien tilhører dette departementet innenriksdepartementet med hovedkvarter i Damaskus, og har avdelinger i distriktene. Når det gjelder Damaskus, har de flere slags divisjoner, for eksempel. har de en divisjon for etterforskning, Al Jubbah (område), politiske partier, studentsaker, sivilsaker, etterforskning, spesialoppdrag, etterretning, politiske partier samt utlendinger og arabere.
4 – Departementet for luftforsvaret
Hovedkvarteret ligger på Umayyad Square (slet veldig med å oversette setningen godt), og har flere avdelinger i Damaskus, Bab Tuma, al-Abbas, på flyplassen i Damaskus og i Mezzeh, og med kontorer i alle byer og distrikter i Syria samt alle militære og sivile flyplasser. Dette departementet har flere oppgaver: Å beskytte luftvåpen og presidentflyet, presidentens sikkerhet innad og utad Syria samt sikre flyplasser. De skal også overvåke offiserer og ansatte i flyvåpenet og luftforsvaret. Her er det flere avdelinger som ligger under dette departementet i Damaskus, disse er:
· Avdelingen for tematisk overvåkning: Overvåkning av telefonsamtaler, post og teleselskaper
· Avdeling for etterforskning: Denne ligger inni Mezzehs militære flyplass og har flere underavdelinger for forskning.
· Den administrative avdelingen: Oppgaven er å fordele arbeiderne i avdelingen og følge dem opp
· Avdelingen for etterretning: Denne består av flere spesifikke avdelinger for innhenting av informasjon, etterforskning av politiske partier, studenter, luftforsvaret, sivile syrere og sosiale medier
· Avdelingen på flyplassen: De er interesserte i personlig beskyttelse av presidenten når han er utenlands på reise, på presidentflyet og på flyplassen.
· Avdelingen for luftforsvaret: Ansvar for krigsfly og flyplassene
Man har også departementet for innenriks – og utenriksoperasjoner, spesialaffærer og tekniske operasjoner. Dette apparatet bidro til massakren i Hama 1982, og er ansvarlig for flere av massakrene etter det syriske opprøret i 2011. Da arresterte, kidnappet og henrettet politiske motstandere.
5 – Departementet for militær strategi
På 1950-tallet ble dette departementet kalt «andre divisjon» og ble beryktet i dette tiåret. Flere avdelinger ligger i Damaskus og med underavdelinger i alle distrikter. Den største og viktigste av disse er Divisjonen for Palestinske Affærer (235): Denne ble grunnlagt for å overvåke individer, organisasjoner, politiske partier og palestinske militærgrupper som befant seg på syrisk jord og andre naboland. Senere utvidet formålet med departementet til å inkludere også syrere og andre nasjonaliteter i slike grupper:
Avdelingen for militær etterforskning (248), administrasjon (291), saker rundt offiserer (293) med overvåkning av offiserer, sikkerhetsstyrker (294), den tekniske avdelingen (211) som overvåker internett, kommunikasjonsavdelingen (225), avdeling for trådløs kommunikasjon (237), storming og raid (215), patruljer (216), distrikter (227) og frontstyrker (220)
Russlands rolle i sammensetningen av sikkerhetsapparatet
Russland spiller en viktig rolle i innflytelse på sammensetningen av det syriske sikkerhetsapparatet. Etter at russerne grep inn i Syria, har de blitt mer synlig i det offentlige rom i Syria. Særlig etter at en ikke-annonsert avtale ble signert mellom syrerne og russerne i 2015 der Russland fikk større makt og kunne overta visse oppgaver på vegne av den syriske regjeringen. Derfor støtter Russland det syriske regimet i forhandlingene mot opposisjonen. Økonomisk begynte Russland også å kontrollere flere finansielle ressurser i Syria, slik som havneadministrasjon, drift av laboratorier og kontroll av landets rikdommer. Når det gjelder sikkerhetssektoren siden Russland grep inn i Syria, har Russland testet med enn 320 ulike typer våpen i sitt eget land, og har sendt militære politimenn rundt i Syria. Utformingen av det som kalles «Det femte korps for storming» ble dannet. Mens etterretningsapparatet spiller en nøkkelrolle i Syria, grep Russland inn og overvåket landet. Oppdrag og endringer ble introdusert innad dette apparatet, men det sluttet ikke her. De overvåket omstruktureringen og en ny gren innad apparatet som lot dem kontrollere og gjennomføre russiske vedtak i Syria. I 2019 skapte Russland flere nye sikkerhetsavdelinger i Syria.
1) Divisjon for anleggssikkerhet «avdeling 108», denne ligger under statens sikkerhetsdepartement og har flere avdelinger og kontorer i alle syriske byer. Det driver med forsikringspoliser for å ivareta ulike lokasjoner, organisasjoner og anlegg.
2) «Divisjon 24», denne ligger under departementet for luftforsvaret. Det overvåker bevegelser inn og ut av Syria.
3) Divisjon for digital sikkerhet, den tilhører en gren av politisk sikkerhet direkte under Russlands rettledning.
Flukt fra straff
Mens Syrias styresystem vedvarer og strammer inn tøylene rundt styret, gjør det alt for å fordoble rettssikkerheten og rettslig uavhengighet – dermed styrte Syria i årevis med nødrett. De nøt stor makt som krigsrettsmyndighet der de kunne arrestere borgere og holde i varetekt på ubestemt tid. De heldige som overlevde, ble sendt videre til ett av de ekstraordinære og usaklige domstolene, slik som den militære feltdomstolen, domstolen for statssikkerhet, eller for terrorisme. Regimet skapte dette som en av måtene etterretningstjenesten kunne domfelle individer og fordoble antall motstandere.
På den andre siden beskytter de medskyldige fra etterretningstjenesten ved hjelp av ulike måter å unnslippe straffeforfølgelse på. Etterretningstjenestens brutalitet griper inn i dagliglivet til syrerne på alle mulige nivåer. Selvfølgelig begunstiget dette de medskyldige og deres familier med ulike fordeler og goder. De ble beskyttet på flere måter, først og fremst ved autoriteten til å kunne holde seremonier eller utstede lover som garanterte at de medskyldige gikk fri og unnslapp rettsforfølgelse for lovbrudd. I første rekke står den syriske grunnloven som ikke tillater rettssak mot presidenten bortsett fra for høyforræderi. Regimet tillater ikke at noen saker, ved rettspraksis eller tilfeldighet, skal føre til en dom der de medskyldige stilles til ansvar. Assad plasserte seg selv øverst i justispyramiden i Høyesteretten. Slik får han også stor makt og kontroll over justismakta i landet. I tillegg til dette har han mandat til å utpeke dommerne etter anbefalinger fra etterretningstjenesten. Makten til å innvilge benådning personlig til dem som har utstedt dom mot ham.
28.mars 1968 ble en lov fra departementet for etterretning utstedt der halvparten av teksten er tilbakeholdt. I artikkel 30 står det «Ikke publiser dette dekretet, få det til å se ut som det var fra utgivelsesdatoen».
Mens artikkel 16 foreskrev immunitet til de ansatte i etterretningen, og skulle verne dem mot rettsforfølgelse grunnet lovbrudd begått i arbeidstid med mindre det var ved spesiell tillatelse fra etterretningens øverste leder:
«Ingen ansatte i departementet skal rettsforfølges for lovbrudd begått ved utførelse av oppdrag bortsett fra hvis øverste leder gir ordre om rettsforfølgelse».
Slik fortsatte omstendighetene i henhold til (???) og vedvarende immunitet til ansatte i etterretningen i tråd med dekretet 549 datert 25.mai.1969 kalt ‘Loven for Intern Organisering hos Departementet for Nasjonal Sikkerhet. Artikkel 74 sier:
«Ingen ansatte, delegater eller dem assosiert med Departementet for Nasjonal Sikkerhet skal rettsforfølges for lovbrudd»
Artikkel 101 bekrefter: «dette dekretet skal ikke publiserer, og dekret 14 trer i kraft 1.mai 1969»
I 2008 ble dekret nr. 69 skrevet, hvilket forbød rettsforfølgelse av dem assosiert med etterretningstjenesten i innenriksavdelingen, politisk sikkerhet og tollvesenet – bortsett fra hærens general og hærstyrker.
Etter folkeopprøret i 2011, vedvarte garantiene for flukt og vern mot rettsforfølgelse i en eller annen utgave i lovgivning, lover, samt organisasjonsbaserte og administrative bestemmelser. For å legitimt kunne arrestere borgere, ble staben i etterretningstjenesten tillagt status som juridisk politi under påskudd av å utføre undersøkelser i tråd med straffeloven. Dette tillater dekret nr. 55 fra 2011 i artikkel 1 som sier at:
«I tillegg til artikkel 17 fra straffeloven, er generalen eller kommisjonsmedlemmene valgt ut for å etterforske lovbrudd som er fastsatt i artiklene 260-339, artiklene 221, 392 og 393 fra straffeloven og alle bevis mot den mistenkte. Varetekt inntil syv dager med mulighet for forlengelse etter ordre fra generalen. De mistenkte skal vurderes separat, og skal ikke sitte lengre enn 60 dager.
Immunitet mot rettsforfølgelse varte frem til 2015, og stakte seg til å favne om russernes allierte på syrisk jord. Dette i tråd med en uuttalt avtale signert mellom det syriske og russiske regimet.
Etterretningstjenestens praksis
Etterretningstjenestens poltikk er avhengig av oppmuntring, trusler, frykt og tilsløring. De utsletter alle offentlige dokumenter som indikerer sin grunnleggelse, eksistens, politikk, planer, sammensetning og aktiviteter. Slik vi nevnte ovenfor, er det vanskelig å skaffe informasjon eller offentlige papirer om grunnleggelsen, arbeidets natur eller medlemmene. Den som samarbeider med dem får belønninger à la stillinger og frynsegoder. Til sammenligning er skjebnen dyster til de som motarbeider dem. Trakassering, overvåkning, reiseforbud, rapporter om familiemedlemmer og venner, arrestasjoner, mord, tortur og berøvelse av en rettferdig rettssak.
Syrere har blitt utsatt for brutalitet helt siden det nåværende regimet har hatt makten. De har jobbet hurtigere i det offentlige i enkelte tilfeller, slik som Hama-massakren i 1982 der nærmest to tredjedeler av byen ble ødelagt i løpet av én måned. Familier ble totalt utslettet, og lik dekket alle delene av byen. Selv i dag har man ikke tall på antall døde eller savnede blant menn, kvinner, barn og eldre.
Etter opprøret 2011 fortsatte regimet ved hjelp av etterretningstjenesten, hæren og militsene som deltok fra utenlandske allierte parter, for eksempel. den irakiske, iranske og libanesiske militsen. Det eneste som har endret seg siden 2011, er at regimet ikke klarte å kontrollere informasjonsflyten som avslørte sannheten på grunn av den tekniske utviklingen i en digitalisert verden med sosiale medier. Derfor utnyttet de denne informasjonsflyten for å kunne overvåke individer og organisasjoner i Syria, eller dem som jobbet for syrernes sak. Eksempelvis var sosiale medier i Syria før 2011 som Twitter og Facebook forbudt. I dette tilfellet tillot etterretningstjenesten etter 2011 disse sosiale mediene for å overvåke aktivister som samarbeidet med russiske og iranske eksperter.
Med alle disse forhåndsreglene som etterretningstjenesten fulgte, ble de hacket og ulike dokumenter og spor ble avslørt om strukturen, overgrep mot sivilbefolkningen og hvem som bryter reglene som står skrevet selv i den syriske grunnloven.
Tortur og drap utenfor lovens rammeverk, sult av fanger, berøvelse av vann eller helsehjelp og kidnapping utgjør en nesten endeløs liste av teknikker som brukes. Militærfotografen Cæsar infiltrerte ti tusenvis av fotografier sammen med kompisen «Sami», der fotografiene viste utmagrede kropper med spor etter tortur, ikke ulikt bildene man ser fra Holocaust. For ikke å snakke om selv den mest basale rettigheten til å kommunisere med familien sin eller en rådgiver.
Inngripen vedrører alle aspekt ved dagliglivet. Alle samlinger og møter innad og utad Syria overvåkes der det finnes motstandere, uavhengig om det er kulturarrangementer (som konserter, kulturkvelder og litteraturseminarer), bryllup og selv religiøse ritualer som å dra til tilbedelsessteder eller ordinasjon av religiøse menn. Inngripen berører andre rettigheter der man kan nektes å reise uten samtykke fra etterretningstjenesten, for ikke å snakke om begrenset ytringsfrihet.
Oppsummert
I det halve århundret Assad-familien har sittet på makten, har regimet hatt vane for å styre med trusler og vold ved hjelp av etterretningens lange arm som alltid har vært lojale til Assad-familien. De bryter fortsatt alle menneskerettighetene der tyranniet slår ned på motstandere. Det er ingen endringer i sikte på vei mot demokratiet så lenge regimet klamrer seg til makten støttet av etterretningstjenesten. Det blir umulig å gjenopprette dette apparatet fordi flertallet av medlemmene har vasket hendene sine med blod fra syrerne i flere tiår – ikke bare de siste ti årene siden opprøret brøt ut. Man må holde gjenopprettende prosesser for lovbruddene som etterretningsapparatet har utført mot ofrene, men dette vil bare skje hvis både strafferett og sosial rettferdighet går sammen. Man må gjenopprette og justere loven og grunnloven, og la internasjonale menneskerettighetserklæringer få plass i nasjonale lovverk. Hvis alt dette kan gjøres, kan vi begynne å snakke om forsoning mellom ofrene og de internasjonale organisasjonene som har mislykket i å forplikte seg til å ta vare på de sivile borgerne.
Referanser
[1] John F. Devlin. “The Baath Party: Rise and Metamorphosis.” The American Historical Review 96, no. 5 (1991): 1396–1407https://doi.org/10.2307/2165277.
[2] Dawisha, A. I. “Syria under Asad, 1970-78: The Centres of Power.” Government and Opposition 13, no. 3 (1978): 341–54. http://www.jstor.org/stable/44482247.
[3] https://aawsat.com/home/declassified/60481
[6] https://www.hrw.org/ar/report/2011/12/15/256277
[8] Mena Rights Group, ‘“دستور الجمهورية العربية السورية”- The constitution of the Syrian Arab Republic)ِauthor’s translation), 2012. Available at https://menarights.org/sites/default/files/2016-11/SYR_Constitution2012_AR_0.pdf (last accessed 29.10.2021).
[9]Ibid- نفس المرجع سابقاً
[11] https://www.shrc.org/?p=7451
[14] http://parliament.gov.sy/arabic/index.php?node=201&nid=4946&ref=tree&
[15] https://sl-center.org/archives/142
[18] https://www.almodon.com/arabworld/2019/7/19/%D8%AA%D9%81%D8%AC%D9%8A%D8%B1-%D8%AE%D9%84%D9%8A%D8%A9-%D8%A7%D9%84%D8%A3%D8%B2%D9%85%D8%A9-%D9%87%D8%B4%D8%A7%D9%85-%D8%A8%D8%AE%D8%AA%D9%8A%D8%A7%D8%B1-%D8%B1%D8%A6%D9%8A%D8%B3%D8%A7-%D9%84%D8%B3%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7
[20] https://www.alaraby.co.uk/%D9%87%D9%8A%D8%A6%D8%A9-%D8%A7%D9%84%D8%AA%D9%81%D8%A7%D9%88%D8%B6-%D8%A7%D9%84%D8%B3%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A9-%D9%81%D9%8A-%D9%85%D9%88%D8%B3%D9%83%D9%88-%D8%AE%D8%AF%D9%8A%D8%B9%D8%A9-%D8%B1%D9%88%D8%B3%D9%8A%D8%A9-%D8%AC%D8%AF%D9%8A%D8%AF%D8%A9%D8%9F
[21] https://arabic.rt.com/business/1069000-%D9%85%D8%B3%D8%A4%D9%88%D9%84-%D8%B1%D9%88%D8%B3%D9%8A-%D9%8A%D9%83%D8%B4%D9%81-%D8%B9%D9%86-%D9%82%D9%8A%D9%85%D8%A9-%D8%A7%D9%84%D8%A7%D8%B3%D8%AA%D8%AB%D9%85%D8%A7%D8%B1-%D8%AE%D9%84%D8%A7%D9%84-4-%D8%B3%D9%86%D9%88%D8%A7%D8%AA-%D9%81%D9%8A-%D9%85%D9%8A%D9%86%D8%A7%D8%A1-%D8%B7%D8%B1%D8%B7%D9%88%D8%B3-%D8%A7%D9%84%D8%B3%D9%88%D8%B1%D9%8A/
[22] https://www.trtarabi.com/now/%D9%88%D8%B2%D9%8A%D8%B1-%D8%A7%D9%84%D8%AF%D9%81%D8%A7%D8%B9-%D8%A7%D9%84%D8%B1%D9%88%D8%B3%D9%8A-%D8%AC%D8%B1%D8%A8%D9%86%D8%A7-%D8%A3%D9%83%D8%AB%D8%B1-%D9%85%D9%86-320-%D9%86%D9%88%D8%B9%D8%A7-%D9%85%D9%86-%D8%A7%D9%84%D8%B3%D9%84%D8%A7%D8%AD-%D9%81%D9%8A-%D8%B3%D9%88%D8%B1%D9%8A%D8%A7-6048095
[25] http://www.cdf-sy.org/paper/rdif.htm
[27] Mena Rights Group, ‘“دستور الجمهورية العربية السورية”- The constitution of the Syrian Arab Republic)ِauthor’s translation), 2012. Available at https://menarights.org/sites/default/files/2016-11/SYR_Constitution2012_AR_0.pdf (last accessed 29.10.2021).
[28] Mena Rights Group, ‘“دستور الجمهورية العربية السورية”- The constitution of the Syrian Arab Republic)ِauthor’s translation), 2012. Available at https://menarights.org/sites/default/files/2016-11/SYR_Constitution2012_AR_0.pdf (last accessed 29.10.2021).
Article 117 • Head of state immunity The President of the Republic is not responsible for the acts he does in carrying out his duties except in the case of high treason; and the accusation should be made through a People’s Assembly decision taken by the Assembly in a public vote and with a two thirds majority in a secret session based on a proposal made by at least one third of the members. He shall be tried before the Supreme Constitutional Court
[29] Mena Rights Group, ‘“دستور الجمهورية العربية السورية”- The constitution of the Syrian Arab Republic)ِauthor’s translation), 2012. Available at https://menarights.org/sites/default/files/2016-11/SYR_Constitution2012_AR_0.pdf (last accessed 29.10.2021).
[30] https://www.hrw.org/ar/news/2011/03/30/242453
[32] https://www.globalsecurity.org/intell/world/syria/intro.htm
[33] https://www.hrw.org/reports/syria0712arwebwcover.pdf
[34] https://www.ohchr.org/AR/NewsEvents/Pages/DisplayNews.aspx?NewsID=26237&LangID=A
[35] https://agsiw.org/ar/fractured-iraqi-shia-militias-in-syria-arabic/
[36] https://eldorar.com/node/128828
[44] https://www.hrw.org/reports/syria1007ar.pdf
[45] https://www.amnesty.org/ar/latest/news/2008/01/dangers-speaking-out-syria-20080128/