Der
Hvordan Snakke Med Barnet Ditt Om Rasisme rania 2 980x500

Hvordan Snakke Med Barnet Ditt Om Rasisme

ads - إعلان - annonser


Hatytringer, rasisme og utenforskap kan oppleves i mange ulike arenaer i samfunnet. Ikke bare blant voksne. Oppførsel og holdninger som voksne snakker om seg imellom, blir lett oppfattet av barn og man begynner å se verden på samme måte. Det kan gi utslag på skolen, idrett og i hjemmet. Man leser ofte om rasisme i media og mange har et inntrykk at det er et problem i utlandet, men det stemmer ikke. I 2015 fikk norske politikere en påpekning fra en av FN-ekspertene i rasediskrimineringskomiteen i Genève. «Det er mye

rasisme i Norge, men dere kaller det noe annet. Hvorfor går dere rundt grøten? Hvorfor bruker dere ikke rasisme-ordet?» (hl-sentret.no) FNs menneskerettigheter har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. I Norge har vi også et lovverk for å beskytte folk mot rasisme, blant annet gjennom straffelovens §185a, den såkalte rasismeparagrafen. Samtidig er skolen forpliktet, gjennom læreplanverket, til å legge menneskeverdet til grunn for opplæring og virksomhet.

Hvordan Snakke Med Barnet Ditt Om Rasisme photos2267226 1
Rania Al-Nahi: er en aktiv samfunnsdebattant. Jobber i Oslo kommune. Tar en mastergrad i lederskap, etikk og samtalepraksis på teologifakultetet ved Universitetet i Oslo.

Hva er rasisme?

Rasisme handler om at grupper rangeres etter opphav og forskjellsbehandling ut fra denne rangeringen. Rasisme kan være villet, det kan knyttes til en ideologi. Men forskjellsbehandling ut fra hudfarge eller andre kroppslige trekk, eller antatt kulturell tilhørighet kan også skje mindre bevisst. Rasisme kan ligge i handlinger og i strukturer der det ikke ligger noe rasistisk intensjon bak. (hl-senteret.no).

Et eksempel på strukturell rasisme er jobbsøking. Hvis du har et utenlandsk navn er det langt mindre sannsynlig å bli kalt inn til intervju, enn hvis du har et typisk norsk navn. Derfor har myndighetene begynt å prøve ut anonyme jobbsøknader – der man kun ser søketekst og CV. Slik at det er kvalifikasjoner og personlighet som skal veie tyngst og ikke religiøs-, etnisk- og kulturell bakgrunn.

I Norge har vi hatt mange rasismedebatter, men mange føler at det ikke tas på alvor. I år er det 20 år siden et barn som Benjamin Hermansen ble brutalt drept av nynazister. Drapet var rasistisk motivert. Og fjor blusset debatten opp igjen etter Black Lives Matter bevegelsen. Hvordan snakker du med barna dine om rasisme, utenforskap og hatytringer. Å bli utsatt for rasisme, utenforskap og hatytringer er smertefullt for barnet. Det er viktig å ta barnet på alvor. Du som foreldre bør snakke med barnet ditt om rasisme slik at barnet ikke føler at det må bære på det alene. Vi voksne enten det er hjemme, på skolen, i idretten eller andre arenaer må snakke mer om rasisme og utenforskap, slik at barna lærer å sette ord på det. Det er viktig å erkjenne problemet ovenfor barnet. Hvis barnet ditt ikke vil snakke med deg om vonde opplevelser.

Mange blir redd for å søke jobber, fordi man har så dårlig erfaring med prosessen. Mange blir ekstra oppmerksomme på bussen, fordi man lurer på om man skal få noe stygt slengt etter seg i dag. Den redselen for rasisme og diskriminering som voksne kjenner på, den lærer også barn seg å føle på. Slik havner man i en ond sirkel der ofre for rasisme arver sin frykt ned til sine barn, og de voksne som utøver rasisme arver det ned til sine barn, slik at de tenker at slike holdninger og meninger er riktig.

Rasisme i skolen

Ifølge en rapport fra Antirasistisk senter, «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» (2017), er skolen en av samfunnsarenaene hvor ungdommer i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme. Spesielt barne- og ungdomsskolen, men også på videregående og i fritiden og på sosiale medier. Ett av fire barn i ungdomskolen som har en eller begge foreldrene som er født i et annet land enn Norge, rapporterer å ha opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling 2-3 ganger i måneden.

Mange opplever at skolene ikke følger opp hendelsene i det hele tatt eller at det er mangelfull oppfølging. Det beste er å forebygge rasisme. Det betyr at man passer på at rasisme ikke skjer. Alle har for eksempel ansvar for hvordan man snakker om andre. Det er viktig at vi ikke bruker skjellsord om hverandre. Felles for ord vi ikke bør bruke er at de er ment nedverdigende og ydmykende, selv om noen av dem egentlig ikke er skjellsord. Kampen mot rasisme regnes som en del av kampen mot mobbing. Alle skoler skal jobbe mot rasisme. Det finnes ikke noen regel for hva skolen skal gjøre mot rasisme. Men det står i loven at skolen skal jobbe mot rasisme. Gjennom opplæringsloven plikter skolen seg å passe på at alle barn får et trygt og godt skolemiljø. Lærere og andre voksne som jobber med barn og unge, trenger mer kunnskap om rasisme og hvordan de skal håndtere dette for å få bukt med problemet. Temaet må også i større grad inn på pensum for elevene, samtidig som det må styrkes inn i lærerutdanningen. Det er ingen tvil om at norske lærerstudenter trenger mer kompetanse i møter med rasisme og diskriminerende holdninger.

Hvordan snakke med barnet ditt om rasisme, diskriminering og utenforskap?

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet kan bli en stor psykisk belastning for barna. Den ekstra belastningen og følelsen minoriteter opplever rundt rasisme og utenforskap kalles for minoritetsstress. Hvis majoritetssamfunnet forteller deg som barn at noen hudfarger er mindre verdt, vil det påvirke hvordan du ser på deg selv. Du kan få vonde følelser knyttet til din egen identitet som minoritet. Du som voksen bør være oppmerksom på stresset og ubehaget rundt det å være minoritet rundt barnet ditt. Vær forberedt på at barnet kan vise sterke følelser. Skam, redsel eller sinne er vanlig. Vis og fortell barnet ditt at du tåler å høre det, uansett hva barnet forteller. Det er viktig at du ikke trekker deg når barnet først åpner seg. Barn med minoritetsbakgrunn prøver ofte å ufarliggjøre slike hendelser, både overfor seg selv og andre. Vis at du tar det som blir fortalt på alvor og at du støtter barnet. La barnet fortelle med sine ord og i sitt tempo. Det er naturlig å ville komme med forslag på løsninger underveis, men prøv å holde tilbake og forsøk heller å anerkjenne det barnet forteller deg. Når barnet har fortalt ferdig, bør du la barnet få vite hvor mye du setter pris på at det snakket med deg, og at du er lei deg for at barnet opplever dette. (Kilde: https://vfb.no/rad-og-tips/arkiv/hvordan-mote-et-barn-som-blir-utsatt-for-rasisme/)

Søk hjelp hvis du er usikker på hvordan du kan hjelpe barnet ditt. Samtidig er den viktigste jobben vi gjør rundt kjøkkenbordet. Samtalen vi har med barna våre hver dag. Å være oppmerksom på hva man sier, hvordan man sier det og hvordan barna kan oppfatte det er utrolig viktig. Vi kan tenke på det som en tøysete samtale mellom voksne, der ting blir overdrevet og sagt på spøk. Barna oppfatter det bokstavelig og sier det samme til en klassekamerat eller noen på fotballen.

Det aller viktigste du kan gjøre som foreldre er å gå frem som et godt eksempel. Tenk over dine egne holdninger og vær konsekvent. Lær barn i barnehagealder å kjenne på egne følelser og reflekter rundt ordet rasisme. For de eldre barna er det viktig å snakke om og å erkjenne at rasisme og utenforskap finnes i Norge. Det bidrar til at barna lærer å tenke kritisk om urettferdighet og diskriminering. Barn lærer nye ting og utvikler selvtillit og identitet gjennom lek og historier. Barn som ikke finner representasjoner av seg selv vil kunne oppleve at de er annerledes og utenfor. Ved å være be-visst hvilke historier man leser eller filmer man viser, både i fellessamlinger og på sengekanten, kan man synlig-gjøre mangfoldet og gi barn alternative forbilder. Barne- og ungdomsbøker kan være til hjelp for å forstå og forklare utenforskap og rasisme.

Gjesteskribent كاتب ضيف

Gjesteskribent كاتب ضيف

أضف تعليقًا