Yahya Hassan

118

Den 29. april 2020 ble en ung mann funnet død, hjemme i sin egen leilighet.

Den unge mannen var poeten Yahya Hassan. Så var han borte. Poeten med den levende stemmen, med de hyperrealistiske diktene som gir leseren en umiddelbar følelse av å være tilstede i rommet – som en iling i ryggraden.

Vår store, lille skandinaviske verden oppdaget Yahya i 2013. Da var han 18 år gammel og debuterte som forfatter med sin første diktsamling «Yahya Hassan». Samlingen solgte over all forventning – og ble etterhvert den mestselgende debutsamlingen i Danmark. 

Han kalte seg selv et poetisk maskingevær, treffende nok. Men han kalte seg også statsløs palestiner med dansk pass. Yahyas palestinske foreldre flyktet på 1980-tallet til Danmark fra Libanon, Yahya ble født i Aarhus i 1995 og vokste opp der med sine fire søsken. På skolen hadde han såkalte tilpasningsvansker, og drev ugagn som etterhvert ble småkriminelt.

I 13 års alder ble han hentet hjemme av barnevern og politi, og satt på institusjon. Året var 2008. Det var også på en barnevernsinstitusjon han skrev en tekst og ble anklaget for å ha stjålet den. Yahya skrev en ny tekst, og leverte den igjen. Læreren forsto at han hadde et litterært talent. Hun begynte å gi ham bøker, og ordnet slik at han fikk skrivekurs. 

Det hører til historien at den samme læreren senere blir dømt for å ha hatt et seksuelt forhold til Yahya da han var 16 og hun var 38. Hun var da ikke lenger hans lærer, men ansatt som hans kontaktperson. Den tidligere læreren ga ut en bok med tittelen “Ord” (det samme som sto tatovert på Yahyas høyre hånd), som omhandler et forhold mellom en ung, poetisk, dansk-palestinsk elev og en eldre kvinne.

Noen år senere satte Yahya rekord som debutforfatter i Danmark. “Yahya Hassan” handlet om barndommen og miljøet han vokste opp i. Den ærlige stemmen forteller om en oppvekst som andregenerasjons innvandrer i Danmark, og de usensurerte skildringene vekket følelser.

Den unge mannen beskrev en langt fra ideell barndom, med en voldelig far og en mor som lukker døren til kjøkkenet for å skjerme seg fra skrikene.

Som poet skrev han om sitt liv og sin oppvekst på dansk, med innslag av multietnolekt, såkalt “perkerdansk”. Dette er en variasjon av standarddansk med låneord fra mange språk og grammatiske trekk som skiller seg fra standarden, slik vi også har i urbane, innvandringstette bydeler i Norge hvor det bor folk med forskjellig etnisk bakgrunn. “Perkerdansk” kan sammenlignes med det noen kaller “kebabnorsk” og “Rinkebysvenska” i Sverige, og brukes særlig av unge mennesker som veksler mellom dette og standardspråket.

Språkforskere Clyne og Quist mener at multietnolekt karakteriseres av at det brukes av flere minoritetsgrupper for sammen å uttrykke minoritetsstatusen deres, eller som en reaksjon mot minoritetsstatusen, for å oppgradere den.

Yahya uttrykte seg fritt og velformulert om kontroversielle temaer som integrering og islam. Men også om en traumatisert foreldregenerasjon, religiøs dobbeltmoral, hykleri og misbruk av trygdeordninger. Ifølge ham klynget foreldregenerasjonen seg til Koranen uten å la sine barn få mulighet til å integrere seg. 

Ærligheten kostet ham dyrt. Og den skjærende ærligheten går igjen, enten det er det forslåtte, sviktede barnet eller den samfunnskritiske unge mannen en hører. Kritikken, blant annet rettet mot foreldrene og subkulturen han vokste opp i, vekker oppsikt.

Reaksjonene lar ikke vente på seg, Yahya Hassan blir hyllet, diskutert, og truet på livet.

Som følge av trusler fikk Yahya politibeskyttelse i perioder etter debuten, og bodde en stund hos Martin Krasnik, som da var vert på det danske tv-programmet Deadline. Yahya var gjest i Deadline i oktober 2013 for å lese et dikt fra den ferske samlingen, og det ble begynnelsen av et vennskap mellom de to.

Debuten ble en suksess. Samtidig fortsatte kaoset i poetens liv, nå med ny kraft fra lovord, kontroverser og drapstrusler. Han leste dikt for fulle saler, noen ganger i dress, og andre ganger i skuddsikker vest, som på Litteraturfestivalen i Lillehammer i 2014.

Måten han leverte poesien på, selve fremtoningen, gjorde inntrykk. Når Yahya leste diktene sine, gjorde han det monotont, men syngende, med trykk på hvert eneste ord, rytmisk og hamrende.

Årene etter debuten ble preget av at Yahya Hassan over natten var blitt en kjent, omdiskutert og truet person. Han ble overfalt flere ganger og fortsatte å motta trusler. Han ble brukt som representant og eksempel av ulike parter med ulike politiske motiver, både til høyre og venstre.

Alle ville ha en bit av Yahya.

Mediene skrev ivrig om den nye forfattersensasjonen, ikke bare i Danmark, men også i resten av Skandinavia. Yahya ble kalt litterært vidunderbarn, rebell og andregenerasjons innvandrer.

I Danmark og Norge ble det skrevet mye om selve poesien og det litterære, men diktene blir også sett i et politisk lys. Særlig i Sverige ble det diskutert hvorvidt Yahyas usminkede fremstilling av sitt liv kunne forsterke fordommer og misbrukes av stemmer med innvandringskritiske og islamofobiske motivasjoner.

I mars 2015 ble han dømt til fire måneders fengsel for vold, etter angivelig å ha slått noen i ansiktet. Fornærmede var tidligere dømt for terrorplanlegging. Yahya anket dommen og ble senere frikjent i lagmannsretten. I april samme år annonserte han at han ville stille til folketingsvalg for Nationalpartiet, et nystiftet politisk parti. Han blir eksludert av partiet etter å ha blitt pågrepet av politiet for kjøring i ruspåvirket tilstand i februar 2016.

Da Morgenbladet interviewet Yahya like etter dette, kjørte han motorsykkel, kikket seg over skulderen, og unngikk politiet.  Året før hadde han avbrutt ordningen med livvakter. Han forteller journalistene at han opplevde sin frihet som innskrenket, og at politiet ikke evnet å beskytte ham mot motreaksjonene på diktsamlingen. Han snakket også om at han ville motarbeide radikalisering, og om å samarbeide med “de dyktige imamene i Danmark, de som er kule og streite [ikke korrupte/kriminelle/voldelige, red. anm.], og oppdrar sine barn på en ordentlig måte”.

I september 2016 gikk en sak for retten i Aarhus hvor Yahya var tiltalt på 35 punkter, blant annet for å ha skutt en 17-åring i foten. Han erkjente skyld i alle de mindre alvorlige tiltalepunktene, men ikke skyteepisoden.

Forsvarsadvokaten argumenterte for at Yahya hadde skutt i nødverge. Det var flere korte videoer fra mobiltelefon som ble brukt som bevis i saken. En av dem viser at 17-åringen følger etter Yahya før skytingen. Yahya ber om å få være i fred, sier at han er truet, han er redd. I det neste videoklippet blir 17-åringen skutt av et våpen som Yahya holder, pekende nedover. Påtalemyndigheten mente at det ikke kunne ansees å være selvforsvar, fordi Yahya bar et skarpladd våpen i offentlig rom. Yahya Hassan blir dømt til et år og ni måneder i fengsel, og kommer ut i desember 2017.

Så ble han igjen dømt i 2018, blant annet for vold, trusler, og brudd på besøksforbud. Denne gangen ble han dømt til tvungen psykiatrisk behandling på ubestemt tid.

 «Yahya Hassan 2» kom plutselig ut i november 2019, med 59 nye dikt. Diktsamlingen blir nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Noen måneder senere er Yahya død.

Mange møtte opp da han ble begravet tirsdag den 5 mai i Aarhus. Det var ikke korona-restriksjoner på å samle seg for begravelser på dette tidspunktet. Seremonien ble holdt av imam Abu Khaleed, Yahyas grandonkel. Tilstede var også politi, dansk Gyldendals forlagsredaktør Simon Pasternak, og Martin Krasnik. Rådmann for Kultur & Borgerservice i Aarhus kommune, Rabin Azad-Ahmad, holdt en tale hvor han foreslo å oppkalle en gate i Aarhus etter Yahya og understreket at han var en markant stemme som brakte viktige samfunnsemner til debatt. Forslaget førte til diskusjoner – kan man oppkalle gater etter en forfatter som også er dømt for kriminalitet?

Yahya var unik. 

Unik, ikke for sin historie, men fordi han fortalte den og for måten han fortalte den på. Historien forteller om en sammensatt karakter. Om å gi faen for å bry seg. Om å leve med drapstrusler og utlevere seg selv til døden.

Han død er et tap for poesien. Et tap for samfunnskritikken.

 «JEG VIL HUSKES SOM ET AV DE MENNESKENE/ SOM IKKE BLE SLÅTT IHJEL/ FOR INGENTING/ PÅ DENNE JORDEN» Yahya Hassan 2, 2019




Teksten var på trykk i den første utgaven av Der

Tekst av: A. L. Mentzoni

Nysgjerrig på dette felles, rare, unike som er menneskelivet. Vokst opp med flere språk og kulturer. Engasjert! Overbevist om at de beste historiene gjemmer seg rett foran øynene på oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *