Der
Ramadan under pandemi Linda Noor byline 1500x500
bilde av Linda Alzaghari

Ramadan under pandemi

ads - إعلان - annonser

Linda Noor, daglig leder i Minotenk og styremedlem i Hikmah-huset

Ramadan under pandemi Linda Noor byline 1 839x1024
Linda Noor

På grunn av Covid19 og smitteverntiltak har Ramadan 2020 vært en veldig annerledes ramadan for muslimer over hele verden. I Norge sammenfalt også Ramadan med rettssaken mot Philip Manshaus, terroristen som ville drepe flest mulig muslimer på forrige eid. Det satt også sitt preg på måneden for norske muslimer.

Under normale omstendigheter er det sosiale en utpreget del av Ramadan. Fastebryting og bønn i fellesskap, måtte dessverre utgå i år. Det positive er at det ble mer tid med nær familie og en roligere atmosfære. Moskeene pleier å være ekstra godt besøkt i fastemåneden, men i år måtte de fleste moskeer verden over naturlig nok holdt stengt.


Sosiale medier ble brukt som en fattig erstatning for det varme fellesskapet som vanligvis omgir fastebrytingen. Via mobilkameraer var det mulig å holde kontakt med familie og venner, og mange leverte også mat til hverandre. I vår familie delte vi ofte bilder og videosnutter med andre familiemedlemmer ved fastebryting, slik at vi fikk en følelse av fellesskap selv om vi ikke fysisk kunne være på samme sted. Spesielt hyggelig var det når en onkel bestilte mat til hele familien, slik at vi fikk en felles ifar med den samme maten, i hver våre boliger. Den verdensomspennende pandemien gjorde det også naturlig å reflektere ekstra over hvor heldige vi er som bor i et land med såpass omfattende velferdsordninger. Mange var veldig bekymret for familie og venner i hjemlandet, hvor Covid19 fikk mye alvorligere konsekvenser, med tanke på arbeidsløshet, mat- og medisinmangel og dårlig offentlig helsetilbud.


Bønn og meditasjon måtte i år foregå innenfor husets fire vegger under årets ramadan. Noe som fikk Islamsk Råd Norge til å dele en illustrasjon på Facebook som viste hvordan familier kan be sammen, med far eller sønn som bønneleder, og mor og døtre på bakerste rekker. Dette vekket sterke reaksjoner, med kritikk om manglende likestilling. Det er nemlig også rom for at kvinner leder bønnen i familien i islamsk tradisjon, skrev Amina Selimovic og Rania Al-Nahi fra Hikmah-huset i avisen Vårt Land, og viste til en kjent kvinnelig følgesvenn av Profeten Mohammed, Umm Waraqah, som ble utpekt som imam for hennes husholdning av Profeten selv. Det har også vært store teologer gjennom historien som var åpne for at kvinner kunne lede bønn også utenfor hjemmet.


Debatten er interessant fordi den viser hvordan normer og særlig kjønnsroller i muslimske kulturer, kan endres og reforhandles, også i lys av tradisjonen. I dette tilfellet aktualisert som følge av korona-pandemien.


Omtrent midt i ramadan startet rettssaken mot Philip Manshaus, terroristen som drepte sin egen stesøster fordi hun hadde kinesisk bakgrunn, og dro videre til Al-Noor-moskeen i Bærum med det formål å drepe så mange muslimer som mulig. Terroristen hadde egentlig planlagt å gjennomføre angrepet på selve eid ul adha i 2019, men endret planer dagen før, noe som innebar at det heldigvis ikke var så mange personer i moskeen da han skjøt seg inn døren.


Den unge terroristen hadde nok ikke forventet å bli overmannet av den 65-år gamle Muhammad Rafiq, som var i moskeen for å lese koranen. Rafiq er tidligere soldat i det pakistanske luftvåpenet og fortalte selv at han fikk uante krefter når han klarte å få terroristen i bakken og holde ham nede i de altfor mange minuttene til politiet kom.


Rafiq utviste et ekstraordinært heltemot, som reddet livet til alle som var til stede. Uselvisk risikerte han sitt eget liv, for å redde andre. Rafiq fikk nå nylig, på ettårsdagen for angrepet, endelig medalje fra den norske stat for sin innsats. Når man får høre terroristens forklaringer i retten over nyhetene, ble frykten for nye angrep på moskeer vekket opp igjen.Manshaus forklarte til dommeren at han er lei seg for at han ikke lyktes i å drepe flere, og at han vil gjøre det samme igjen om han slipper ut. Denne frykten for angrep deler muslimer med en annen religiøs minoritet. Ikke lenge etter angrepet i Bærum, ble en jødisk synagoge angrepet i Tyskland under Yom Kippur. Også synagogen i Oslo har måtte leve med denne frykten i mange år. Dette understreker hvor viktig det er å stå sammen mot høyreekstreme krefter.


Forrige eid ble det viktig å samles til felles eid-bønn for å vise at vi ikke vil la terrorister vinne. I år blir det viktig å ikke samles mange på eid for å bekjempe spredning av koronaviruset.

Kreative løsninger vokser som kjent ofte fram i kriser, og et morsomt eksempel er «Drive-In Eid» på Tryvann i Oslo. En av Oslos største moskeer hadde i samarbeid med Oslo kommune, laget et alternativt og koronatrygt Eid-arrangement for barnefamilier med underholdning og utdeling av godteri på Tryvann, med stor skjerm hvor alle kunne stå med bilene sine rundt.
At statskanalen NRK også støtter opp med et direktesendt eid-program ble et kjærkomment plaster på såret for manglende fysisk sosialisering på den store festen etter fasten. Det var første gangen en norsk kanal markerte eid med et eget underholdningsprogram. Det var musikk, matlaging og prominente gjester. Det er et betydningsfullt steg mot inkludering og normalisering av muslimer som den neste største religiøse gruppen i Norge.

NRKs program er viktig for å vise hvor stort mangfoldet er blant landets om lag 200.000 muslimer, men samtidig også at vi alle er ganske like. Gleden over å feire høytider, og glede seg med god mat og gaver, er noe alle vil kjenne seg igjen i. Det er ingen motsetning mellom å være en del av både det muslimske fellesskapet og det store norske fellesskapet, og kanskje kan vi alle blir enda flinkere til å invitere inn i våre fellesskap under høytider. Forhåpentligvis vil det bli mulig neste Ramadan, hvis korona-situasjonen tillater det


Gjesteskribent كاتب ضيف

Gjesteskribent كاتب ضيف

أضف تعليقًا