Edward Said, Født i 1935. Døde i 2003 etter lengre tids kamp mot leukemi. Palestinsk-amerikansk Edward Saidlitteraturviter, forfatter, musikkritiker og samfunnsdebattant
Født inn i en velstående protestantisk familie i Jerusalem, men vokste opp i Kairo, Libanon og USA. Utdannet seg i USA og ble professor ved Columbia University som 28-åring.
Edward Said og orientalismen
Edward W. Said fikk sin store litterært og personlig gjennombrud med “Orientalismen”. Dette gjorde han til en global og kontroversiell intellektuell med sterke meninger. Orientalismen er både en tilnærmet kronologisk beskrivelse, og den er en analyse inspirert hovedsakelig av den franske filosofen Michel Foucaults diskursbegrep og den italienske marxisten Antonio Gramscis begrep om hegemoni, og av humanistiske ideer. Hans grunnleggende kritikk av Vestens historiske, kulturelle og politiske oppfatning av Østen har blitt et klassisk verk. Han sier at uttrykket ’Orienten’ ble konstruert av Vesten som et negativt speilbilde av seg selv. ’Den orientale’ ble den negative ’andre’ som Vesten trengte for a konstruere det positive ’oss’. Spraket ble en måte å .undertrykke på for å fremheve seg selv.
Den intellektuelles ansvar
I Den intellektuelles ansvar som ble skrevet mange tiår senere (1993), fremhever han dobbeltheten i å være en landflyktig. Å bli tvunget i eksil representerer noe av det mest smertefulle som kan skje et menneske, men Said argumenterer også for at det kan gi en helt spesiell frihet. Hele boken Den intellektuelles ansvar kan ses som Saids personlige manifest. Han diskuterer en rekke forskjellige forfattere som på ulike vis har tolket den intellektuelles rolle, og gjennom dette kommer Saids egen livsholdning frem. I boken Den intellektuelles ansvar formulerer Said det som kan oppfattes som hans eget livsmotto: aldri lystre ”det konvensjonelles logikk, men det dristige vågemotet og det som representerer forandring, som beveger seg og ikke står stille”.Å befinne seg i eksil kan forhindre at man overveldes av behovet for bekreftelse og de veletablertes anerkjennelse. Han skriver:
En marginal tilstand som kan virke ansvarsløs eller respektløs, befrir deg fra kravet om alltid å gå forsiktig frem, redslen for å velte kjerren med eplene, frykten for å forurolige medlemmer av samme gruppe
Edward Said
På feil sted
I 1991 fikk Said en kreftdiagnose, og i den forbindelse begynte han som en terapeutisk øvelse å skrive sin selvbiografi. Fra enkelte hold har han fått kritikk for sitt uvanlig nærgående portrett av foreldrene, ikke alltid entydig til deres fordel, og det noen har hevdet er utleverende beskrivelser .av hans søstre. “Jeg regnet med at jeg ville være død før boken kom ut”, er hans ærlige svar
Saids senere bok Culture and Imperialism (1993) har ironisk nok aldri fått samme betydning som Orientalismen, til tross for at den anses som både teoretisk og metodisk mer konsistent
Kultur og Imperialisme
I Culture and Imperialism som Edward Said selv anser som en fortsettelse av Orientalismen, arbeider han videre med analyser av ulike typer litteratur og deres forhold til imperialismen. I denne viser han en økende utålmodighet med Foucaults ahistoriske og apolitiske perspektiver. Said sammenlikner Frantz Fanon og Foucault, og selv om han fortsatt er inspirert av Foucault, synes han å bevege seg mer i retning av Fanons klare opposisjonelle perspektiver. Dette har trolig sammenheng med at Said i perioden etter 1978 har markert et stadig klarere engasjement i konflikten mellom israelerne og palestinerne
Oslo Avtalen
Said var også sterkt kritisk til Oslo-avtalen som han har betegnet som ”palestinernes Versailles”, fordi han oppfatter den som en politisk fallitterklæring; palestinerne gav opp alle folkerettsbaserte krav og gikk inn i forhandlinger som måtte bli dominert av Israel. Palestinernes havnet i en forhandlingssituasjon der Israel, som den sterkeste part utelukkende dominerer. Derfor er “Oslo” for Said synonymet for apartheid Ved en annen anledning skrev han en artikkel i den israelske avisen Ha-aretz med tittelen: ”Hvordan staver man apartheid? O-S-L-O”. Senere har han kommet med høylytt kritikk av selvstyremyndighetenes politiske og økonomiske strategier. Etter at Said på nittitallet igjen kunne besøke sitt hjemland, beskriver han ikke bare hvor opprørt han ble over israelske nybyggeres opptreden, men også over hvordan representanter for de palestinske selvstyrmyndighetene forholdt seg til sitt eget folk.
Nå 17 år etter at Edward Said døde, hans innflytelse på postkoloniale studier er udiskutabel. Orientalismen bidro til å etablere postkoloniale studier som akademisk disiplin. Saids debatt om koblingen mellom akademia, skjønnlitteratur og politikk, og måten han anvender teoretikere som for eksempel Michel Foucault på, introduserte nye teoretiske og metodiske perspektiver. Said introduserte begrepet diskurs, og dette bidro til å skape et nytt paradigme for analyse av de imperialistiske ideologiers kulturelle uttrykksformer.