Artikkelen av: Roar Hushagen
NOME: Han hadde vært i Norge i 16 år som papirløs flyktning, ureturnbar og uten rettigheter. Hussein Abdollahi (62) døde av kreft før han fikk innvilget opphold
Men det som opprører alle som kjente ham, var at han ikke fikk legehjelp
– Det minste må være at alle får komme til legen en gang i året, selv om du er papirløs, sier Reza Matinrad. Han har selv sittet mange år på Nome statlige mottak for asylsøkere, og kjenner godt til hvor vanskelig det er når du er helt uten papirer og må klare deg på 800 kroner, utbetalt hver 14. dag
– Dette er veldig umenneskelig, det er tragisk for Norge, og det er en stor skam, mener han
Døde av kreft
Hussein døde i starten av august, sist fredag ble han gravlagt ved Holla kirke. Han kom alene til Norge, men hadde en stor familie i Shiraz i Iran. Flyktningen kom aldri hjem igjen etter opphold på mange forskjellige flyktningmottak
Hussein har vært i Norge i 16 år, som papirløs, ureturnerbar og uten rettigheter. For tre år siden var han på legevakta fordi han følte seg syk, og hadde vanskelig for å puste. Han fikk beskjed om at det var astma
– Han ble ikke undersøkt, og fikk ikke tatt noe blodprøver. Han fikk heller ingen medisiner, men han fikk et nummer til ambulansen som han kunne ringe hvis han trengte oksygen. Innimellom fikk han låne inhalator, når han slet med å puste, forteller Janne Løken som har delt Husseins skjebne på Facebook
Siden Hussein var papirløs, hadde han ikke fastlege og ingen oppfølging. For tre måneder siden ble så dårlig at han ble innlagt på sykehus
– Han fikk da beskjed om at han hadde kreft i lungene og hadde hatt det en stund, og at han hadde ca. fire måneder igjen å leve, forteller hun
5. august døde han
Åpnet asylsaken igjen
Da hadde han fått åpnet asylsaken sin igjen etter de nye reglene for lengeværende asylsøkere. Han var 62 år og oppfylte kriteriene for å få amnesti etter de nye reglene om alder og botid
– Hadde de papirløse for eksempel fått en årlig rutinesjekk, kunne det blitt oppdaget tidligere at han hadde kreft, og behandling satt i gang. Nå gikk han tre år uten behandling, og når det ble det oppdaget var det for sent. Det er ingen garanti for at han hadde overlevd, om han hadde fått behandling. Men det er ganske ille at det eneste hjelpen han fikk var et nummer til ambulansen. Han måtte låne inhalatorer på mottaket. Det er litt uverdig, sier Løken
Situasjonen ble heller ikke noe bedre av at Hussein måtte flytte til et nytt mottak, da Nome statlige mottak for asylsøkere ble lagt ned i fjor høst. Mottaket er nå i gang igjen etter at de vant fram i den såkalte minikonkurransen
Regjeringen ønsker ikke å lempe på reglene for helsetilbudet fordi de ikke ønsker at det skal være fritt fram å leve livets glade dager som papirløs, viser Løken til
– Det er noe jeg kan love ikke er et liv i luksus, helsetilbud eller ikke. Noe må gjøres med helsetilbudet for de papirløse, slår Løken fast
Samstemt kommentarfelt
Svært mange reagerte i kommentarfeltet etter at Janne Løken la ut saken, dette er noen av de samstemte reaksjonene
«Det er en stor skam»
«Dette er uhørt i vårt samfunn. Alle mennesker er verd å bli tatt vare på, også våre nye landsmenn»
«Skammelig og tragisk»
«Så hjerteskjærende trist. Skammer meg over hvordan mange sårbare og rettsløse blir behandlet i vårt land»
«Det er Norge på sitt beste, ta de svake som ikke har noen til å hjelpe seg. Forferdelig dette var et menneske. Skam dere
«God velsigne deg min venn du blir savnet. Hvor er den menneskerettigheten som Norge prater om, er det bare crap?»
Ingen rettigheter
– Dette er trist for alle, ikke bare de som kjente ham. Som papirløs har du ingen rettigheter, slår Reza fast
Statistisk sentralbyrå har tidligere anslått at 18 000 mennesker oppholder seg i Norge uten lovlig opphold, som såkalte «papirløse». Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) vurderer at mellom 3000 og 5000 asylsøkere med avslag har bodd mer enn fem år i Norge som papirløse som myndighetene ikke kan tvangsreturnere. De største gruppene er fra Etiopia/Eritrea, kurdere fra Irak/Iran eller statsløse palestinere fra flere land i Midtøsten
Jon Ole Martinsen i NOAS, beskriver dette som «særdeles vanskelig» til vg.no
– Hovedproblemet til de papirløse er at vi har et strengt regelverk og at vi ikke gjennomført noen amnestier for mennesker som ikke kan tvangsreturneres. Konsekvensen er at mennesker lever som en illegal underklasse på ubestemt tid, sier Martinsen til nettstedet
Det finnes et tilbud for de papirløse i Oslo. Helsesenteret for papirløse migranter, er en del av Kirkens bymisjon tilbud om behandling og helsehjelp. De har fire timer åpent på tirsdag og torsdag, og all helsehjelp er gratis
Valgte feil fengsel
Men for Reza var det en fortvilende situasjon å ikke kunne hjelpe Hussein
– Vi har mange som er i den samme situasjonen. Det hjelper ikke at alle sier beklager, vi må finne en løsning på dette
Husseins sterkeste ønske var å se familien sin igjen
– Han fortalte meg at han inderlig håpet å treffe familien sin igjen. Han har en mor som lever. Han sa til meg at det hadde vært bedre å bli fengslet i Iran. Da hadde han fått besøk av familien i hver måned, og krav på lege. Han følte tilværelsen i Norge var som å sitte bak murene. Jeg valgte feil fengsel av to fengsler, fortalte han meg
Reza trekker også fram den vanskelige økonomiske situasjonen for de papirløse
– De får ca. 800 kroner utbetalt hver 14. dag. Bare for å komme seg fra asylmottaket til Ulefoss, koster det 80 kroner i buss tur/retur. I løpet av de 14 dagene må du kanskje kjøpe melk tre ganger, for du kan ikke kjøpe for 14 dager av gangen. Det er 240 kroner bare for å kjøpe melk. Jeg vet om mange familier som ikke hadde råd til å kjøpe melk, forteller han
Papirløse migranter sviktes
Papirløse migranter opplever i dag en livssituasjon med svært begrenset helsehjelp, skriver forskning.no
Sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet har undersøkt papirløse migranters psykiske helse, livskvalitet og levekår
I den forbindelse har hun intervjuet 90 papirløse migranter. I en artikkel nylig publisert i Journal of Clinical Nursing, har hun spesielt sett på livskvalitet hos disse migrantene
Hovedfunnet i forskningen dokumenterer at flyktningene har dårlig livskvalitet
– De har marginale levekår med dårlig økonomi, opplever å ikke ha mulighet til å bestemme over eget liv, men er prisgitt andre, sier Trine Myhrvold til nettstedet
Signerte opprop
Landet helsepersonell har tidligere gått sammen og sier at de ikke kan leve med at de må nekte mennesker helsehjelp fordi de ikke har papirene i orden
9. april i fjor hadde over 2000 helsearbeidere over hele landet signert på et opprop på nettet der de protesterer mot at mennesker uten oppholdstillatelse ikke har rett til de samme helsetjenestene som den øvrige befolkningen. Det er de største organisasjonene i Helse-Norge som står bak: Den norske legeforening, Norsk sykepleierforbund, Norsk psykologforening, Leger uten grenser, samt Kirkens bymisjon og Norsk folkehjelp. De oppfordrer norske myndigheter til å gi papirløse reell tilgang på helsehjelp, «basert på helsefaglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper». Av oppropet går det fram at helsepersonell mener de blir utsatt for stort dilemma når de må nekte mennesker helsehjelp fordi de ikke har papirene i orden
– Feil bruk av helseressursene
Utlendingsdirektoratet (UDI) henviser til Justisdepartementet, som viser videre til Helse og omsorgsdepartementet i denne saken
– Det er vanskelig å uttale seg om enkeltsaker, men generelt mener vi at personer uten lovlig opphold får et forsvarlig helsetilbud. Alle personer som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Alle har krav på smittevernhjelp. Barn og gravide uten lovlig opphold har tilnærmet samme rettigheter som personer med lovlig opphold i Norge
Samtidig har Norge, som de fleste andre land, et regelverk som skiller mellom de som har lovlig opphold, og de som ikke har det, meddeler statssekretær Inger Klippen
– Det mener vi er riktig, og i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Hvis personer uten lovlig opphold i Norge skulle ha samme rett til helsehjelp som personer med lovlig opphold, kan det innebære at flere vil oppsøke Norge for å få gratis behandling. Det vil være uheldig, og feil bruk av helseressursene
Bakgrunnsinformasjon
Alle personer som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Med helsehjelp som ikke kan vente menes blant annet situasjoner der pasientens tilstand er slik at det i løpet av kort tid mest sannsynlig vil oppstå behov for øyeblikkelig hjelp. Barn og gravide har tilnærmet samme rettigheter som personer med lovlig opphold i Norge. Det innebærer at de som hovedregel har rett til nødvendig hjelp både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. I tillegg har alle personer som oppholder seg i Norge, krav på smittevernhjelp etter smittevernloven