Der
Rania Al-Nahi: Psykologer mangler kunnskap om islam rania 980x500

Rania Al-Nahi: Psykologer mangler kunnskap om islam

ads - إعلان - annonser

Psykisk helse er tabu i mange muslimske miljøer, mennesker med psykiske lidelser blir ofte sett på som mennesker med svak tro. Men innenfor psykologifeltet er det også lite kunnskap om islam og muslimers forhold til sin tro, selv om de er en av de største minoritetsgruppen i Norge. Etter 11. september 2001 har det å leve som muslim i vesten blitt utfordrende. Holdningsundersøkelser viser at det er utbredt fordommer mot muslimer i det norske samfunnet. Med stereotypier og konspirasjonsteorier som «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur,» og at «muslimer ønsker å ta over Europa.» Summen av det hele gjør det vanskelig å være muslim i dagens samfunn. Hva gjør dette med norske muslimer

Rania Al-Nahi: Psykologer mangler kunnskap om islam rania 2
Rania Al-Nahi
Foto: Erlend Berge

Etter 11. september 2001 har det å leve som muslim i vesten blitt utfordrende

Oslo Universitetssykehus har i samarbeid med det teologiske fakultet ved Blindern i flere år tilbudt samtalepartner ved behov, der pårørende kan be om en samtalepartner fra sitt eget livssyn. Samtalepartnerordningen ble etablert som et prosjekt i 2011 og har siden 2013 vært et fast tilbud ved sykehuset. Siden 2019 har også universitetet ved det teologiske fakultetet tilbudt masterstudiet i lederskap, etikk og samtalepraksis, der studentene blant annet får kunnskap om norske institusjoner innen helsevesenet, kriminalomsorgen, og Forsvaret i arbeidsoppgaver som tilfaller omsorgsarbeid/sjelesorg. Ved samtlige sykehus i Norge har man et godt tilbud for likeverdige tjenester og mangfold, men hvordan er det innenfor psykisk helsevern

I følge psykologisk tidsskrift benytter muslimer seg relativt sett mindre av psykiske helsetjenester enn ikke-muslimer, også i vestlige land. Muslimer er en raskt voksende minoritetsgruppe, og mange unge muslimer i vesten opplever større krysspress i møte med storsamfunnet og foreldrenes forventninger til kultur fra opprinnelsesland. Det er også store mørketall, stigma og fordommer rundt psykiske lidelser, noe som fører til at få familier med muslimsk tro søker hjelp av frykt for negative merkelapper, fordømmelse og sosial ekskludering

Men samtidig er det mer åpenhet rundt psykisk helse blant unge muslimer. Likevel tyder studier på at den samme gruppen oppsøker psykisk helsehjelp i mindre grad enn andre. Et svar på det kan være at det er lite kunnskap rundt islam innenfor psykologifeltet. Derfor etterlyser unge norske muslimer mer kulturell og religiøs kompetanse blant psykologer. De ønsker å bli forstått og få tilpasset hjelpetiltak når de møter vansker i hverdagen. Samtidig viser studier at psykologer er en av de minst troende profesjonsstudiene, og de har et distansert forhold til religiøsitet. Vi lever i et flerkulturelt samfunn i Norge, men allikevel har vi et distansert forhold til hverandres ulikhet. Tilbudet for muslimer innenfor psykisk helsevern er rett og slett for dårlig på grunn av psykologifeltet mangler kunnskap om islam, og hvordan man kan bruke religion som en ressurs under behandling

Kan islam og psykologi forenes

Islamsk psykologi er basert på islamsk forståelse av menneskets natur, ved å bruke spiritualitet i den terapeutiske prosessen. I muslimske praksiser har man en holistisk tilnærming til mennesket, man ser på mennesket som en helhet. Mental sykdom er assosiert med fysisk sykdom, der det handler om å helbrede kropp og sjel. Når en pasient for eksempel sier til helsepersonell at helbredelsen kommer fra Allah, betyr ikke det at pasienten ikke har tillit til helsetjenesten, men at vedkommende bekrefter sin lit til Gud i tillegg. I islam blir helsepersonell sett på som viktige og en del av Guds plan

Det finnes lange tradisjoner og historie for omsorgsarbeid i islam. I følge forskning ble den moderne psykoterapien vi kjenner til idag introdusert av den muslimske legen Al-Ghazali for mer enn 1000 år siden. I sitt arbeid med terapi beskriver Al-Ghazali mennesket med fire elementer, hjertet, drift, sjel og intellekt, som en del av sin behandlingsform. Disse fire elementene kan knyttes til dagens kognitiv atferdsterapi; følelser, atferd, tanker og refleksjon. Flere studier viser til at religiøse og spirituelle terapimodeller er effektiv på muslimske klienter som blant annet lider av angst og depresjon. For eksempel kan kognitiv atferdsterapi være kompatibel med islamsk lære og prinsipper, fordi man legger stor vekt på tanker, refleksjon, og at mennesker har evnen til å veilede og forbedre seg selv gjennom bønn og selvrefleksjon.Koranen sier blant annet at «Allah forandrer ikke folks tilstand før de selv foretar en forandring i sitt indre.» (Koranen 13:11)

Rom for religion i den terapeutiske prosessen

I behandlingssentre rundt i landet har man lenge brukt kristne pasienters religiøse temaer under terapiprosessen med gode resultater. Innenfor psykologifeltet bør man ikke da forstå sine muslimske pasienter fra et sosiologisk, kulturelt, og religiøst perspektiv? Når skal islam inkluderes innenfor psykisk helsevern?

Osama Shaheen

Osama Shaheen

Osama Shahin : Redaktør i DER

أضف تعليقًا