Systematisk tortur-Tusenvis av mennesker torturert til døde i Syria

Mannfred N.Nyttingnes: Studerer for tiden statsvitenskap, bachelor, ved universitet i Tromsø. Han er opprinnelig fra Kinn kommune, men bor for tiden i Oslo.

Under koronapandemien ble nye bilder fra arkivet til “Cæsar” delt med offentligheten. Mange familier fikk for første gang bekreftet hva som hadde skjedd med deres kjære. At bildene ble delt på dette tidspunktet hadde stor innvirkning på syreres opplevelse av pandemien, over hele verden. 

Systematisk tortur – Tusenvis av mennesker torturert til døde i Syria.

Tenk deg at sønnen eller datteren din ble arrestert og at du hørte ingenting om dem på mange år, inntil en dag da tusenvis av fotografier av døde kropper ble publisert – lik av mennesker som hadde blitt torturert til døde i fengsel.

Tusenvis av syriske familier har opplevd akkurat dette – sett gjennom Cæsar-fotografiene – bilder av 6786 mennesker som døde i forvaring av det syriske regimet. Mange familier har kunnet identifisere sine kjære på bildene etter mange år uten svar på hvor de var. En avhopper, med kodenavn Cæsar, smuglet disse fotografiene ut av Syria, og overraskende nok ble bildene tatt av Assad-regimet selv som et ledd i dets journalføring. Hvert lik hadde et nummer, ved siden av på bildene. Ingen navn, bare tall.

Assads dødsmaskineri:

Syrias president Bashar al-Assad og hans regime sto bak massive overgrep mot sin egen befolkning. Bildene viser døde torturerte kropper i syriske fengsler. Bildene, hvorav noen ble utgitt offentlig i 2014, viser kropper som er torturert, sultet og lemlestet. Det er merker som indikerer kvelning, brannskader, brutal vold, knuste tenner, halshugging og elektriske støt. De ble torturert i hjel av Assads etterretningstjeneste. Noen av likene mangler også øyne, hvilket betyr at de har fått øynene revet ut. Flere av de torturerte likene har bare en blodig flekk igjen i skrittet.

Jeg var også vitne til tilfeller der folk ble torturert

En av vitnene fortalte:” Jeg var også vitne til tilfeller der folk ble torturert. Jeg vil aldri glemme folk som hadde fått helt syre på hoftene. Jeg kunne se rett inn til beinet”. Fangene beskriver en hverdag der tortur var vanlig. Fanger ble pisket og selv den minste infeksjon kunne drepe deg.

En 86-siders rapport fra Human Rights Watch (HRW) i desember i 2015 slo fast at Caesar-bildene er ekte og at de dokumenterte er forbrytelser mot menneskeheten – den mest alvorlige forbrytelsen som finnes. I rapporten «If the dead could speak» har HRW intervjuet 33 slektninger og venner av 27 av ofrene, 37 tidligere fanger som så medfangene dø i leire og fire avhoppere som jobber i leirene eller militærsykehusene der bildene ble tatt. Bildene fra «Cæsar» er tatt fra mai 2011 og fram til han hoppet av i august 2013. Human Rights Watch mener bildene viser 6786 mennesker som døde i fangeleirene. Ifølge Human Rights Watch skal døde fanger ha blitt fraktet til et militærsykehus kalt «601», som også fungerer som et likhus. Der ble likene stuet vekk i en garasje, opprinnelig brukt til å reparere militære kjøretøy, grunnet plassmangel. Ofrene er blitt torturert systematisk, og i en massiv skala. Bildene representerer dessverre bare en liten del av dem som er i fangenskap i Syria, og utallige lider i dag samme skjebne, forteller menneskerettighetsorganisasjonen. Human Rights Watch inkluderte bare saker med bekreftelse fra flere kilder i rapporten. Et team av rettsmedisinske patologer fra ‘Physicians for Human Rights’ analyserte bildene. HRW sa: “Vi er ikke i tvil om at personene som ble vist på Cæsar-fotografiene ble utsultet, slått og torturert på en systematisk måte. “Disse fotografiene representerer bare en brøkdel av mennesker som har omkommet mens de var i syrisk regjerings varetekt – tusenvis av andre lider samme skjebne.”

Human Rights Watch-forskere brukte geolokaliseringsteknikker for satellitt og bekreftelse fra avhoppere for å bekrefte hvor bildene ble tatt.

Human Rights Watch intervjuet som sagt 27 separate familier som sa at de kjente igjen sine slektninger blant Cæsar-fotografiene, samt ni tidligere internerte som sa de anerkjente og tilbrakte tid i varetekt med ofre fra fotografiene. Imidlertid var bare åtte av familiene enige om å publisere informasjon om sine pårørendes død; de andre fryktet for sikkerheten til familiemedlemmer som forble i myndighetskontrollerte områder, eller for pårørende som er fortsatt i Syrias interneringssentre. Frykten deres er ikke grunnløs: Flere av de tidligere fangene vi intervjuet sa at de selv hadde blitt arrestert i stedet for en slektning som var ønsket av regjeringen, eller bare for å være et familiemedlem til et ønsket individ.

I ettertid har flere tusener funnet sine kjære blant de døde og torturerte på Cæsar-fotografiene.

I følge en rapport fra Amnesty International, som ble publisert i november 2015, har den syriske regjeringen kidnappet 65 000 mennesker, som ennå ikke blir hørt fra, siden begynnelsen av den syriske borgerkrigen.

I august 2016 kom en ny rapport fra menneskerettighets-organisasjonen Amnesty International som bekrefter torturanklagene mot det syriske regimet. Rapporten anslår at 17.723 mennesker har dødd i politiarrest og fengsler i Syria siden krigen begynte i 2011 frem til 2016. Amnesty International at disse menneskene har omkommet i interneringssentrene, og katalogiserer et bredt spekter av tortur som de mener er normen snarere enn unntaket. Siden fredelige demonstrasjoner begynte i 2011, har den syriske regjeringen satt i gang med en kampanje mot opposisjonelle med arrestasjoner og tvangsforsvinninger. Tusenvis av mennesker er blitt torturert og mishandlet, mange døde i varetekt og tusenvis er savnet. Grusomhetene har hovedsakelig vært målrettet mot aktivister, menneskerettighetsmestere, journalister, leger og humanitære arbeidere, ifølge Amnesty International sin rapport, men alle slags folk kan bli fengslet. Du kan bli anklaget hvis du har levert hjelpeforsyninger eller du kommer fra opprørskontrollerte områder. Mange av dem vet ikke hvorfor de er fengslet og de færreste blir stilt for retten. Mange av de innsatte beskyldes for å være opposisjonelle motstandere av regimet. Amnesty har intervjuet 65 syrere som har vært fengslet. De forteller om systematiske trusler, tortur og voldtekter som starter i det øyeblikket de blir arrestert. Alle Amnesty har intervjuet forteller at de ble slått og truet. De forteller også om torturmetoder som går igjen fra fengsel til fengsel over hele det regjeringskontrollerte Syria:
1) Fanger blir bundet, hengt fra taket eller «korsfestet» mens de blir slått i time etter time, dag etter dag. Å dra ut fingernegler, skåldes i kokende vann eller brent med sigaretter er også en vanlig del av daglig tortur, forteller de.
 2) Elektrosjokk er vanlig, enten mens de står i en vanndam på gulvet eller med elektrosjokkvåpen. Noen forteller om strøm mot hodet. Flere ble slått og utsatt for elektrosjokk på et «flyvende teppe» – et bord der fangene blir bundet fast før bordet og personen brettes på midten.
3) Flere forteller hvordan de blir nektet søvn. I ett fengsel ble den samme pro-Aassad-låten spilt om igjen og om igjen natt etter natt, så høyt at «murene ristet og trommehinnene føltes som om de skulle sprenges» ifølge vitner.
 4) Voldtekter og seksuelt misbruk blir ifølge fangene også systematisk brukt som tortur
5) Flere forteller hvordan de må være vitne til mishandling og henrettelser. Om hvordan koner, søstre eller døtre blir tatt med inn i fengselet og mishandlet foran øynene på innsatte for å få dem til å «tilstå», eller hvordan familiemedlemmer blir tvunget til å se på tortur av sine kjære. «Said» forteller hvordan han hengende fra taket ble voldtatt med et elektrosjokkvåpen.

I 2017 kom en ny Amnesty International-rapport på 48 sider som fortalte om ytterligere 13,000 mennesker som var hengt i Saydnaya militærfengsel. Etter et års forskning som involverte førstehåndsintervjuer med 84 vitner (inkludert tidligere varetektsfengslede, vakter og tjenestemenn), har Amnesty kunnet slå fast at Saydnaya-hengningene følger en fast prosedyre. Fangene var utsatt for systematisk tortur, berøvelse av mat, vann, medisin og medisinsk behandling. Amnesty anser denne praksis for å være en del av en bevisst “utryddelse-politikk av opposisjonelle, med enorme antall drepte som et resultat. Internerte i Saydnaya fengselet blir tvunget til å overholde et sett sadistiske regler, inkludert absolutt stillhet, selv når de blir torturert. Mange tidligere fanger på Saydnaya sa at de ble voldtatt eller i noen tilfeller tvunget til å voldta andre fanger. Tortur og juling brukes som en vanlig form for straff og fornedrelse, noe som ofte fører til livslang skade, uførhet eller til og med død. Cellegulvene i fengselet er dekket med blod og puss fra fangenes sår. Likene til døde fangene blir samlet av fangevokterne hver morgen. Fanger har ikke lov til å lage lyd, tale eller hviske. De blir tvunget til å innta visse stillinger når vaktene kommer inn i cellene, og bare å se på vaktene er straffbart med døden.

Bildene og rapportene, avslører en skjult, uhyrlig kampanje, autorisert på de høyeste nivåer av den syriske regjeringen, med sikte på å knuse enhver form for dissens i den syriske befolkningen.

Assad-regimets fengsler er i dag fortsatt fulle av politiske fanger. Bruken av grov tortur er utbredt. Familie og venner får som regel ikke vite skjebnen til sine kjære. Bare unntaksvis får man bekreftet informasjon om noen lever eller er døde. De som rammes av tortur er ikke først og fremst er kriminelle eller terrorister, men uskyldige mennesker. Regimet har spesialutdannet torturister og spesialbygget fengsler. Det er systematisk undertrykkelse og tortur satt i system av presidentens regime. Ofrene for denne uendelige smertefulle torturen mangler i stor grad medmennesker som er sinte og engasjerte på deres vegne. Medmennesker som snakker for de.

https://www.hrw.org/…/mass-deaths-and-torture-syrias-detent…

https://www.amnesty.org/…/syria-tens-of-thousands-of-disap…/

https://english.elpais.com/…/inengli…/1528799235_796657.html

https://www.newyorker.com/…/bashar-al-assads-war-crimes-exp…